brannvegg – Store norske leksikon

Brannvegg er et eldre begrep for en vertikal brannseksjonering eller en vertikal del av en brannseksjonering. Krav til brannvegg var opprinnelig en del av bestemmelsene for murtvang som ble innført i norske byer i siste halvdel av 1800-tallet etter hvert som de gamle trebyene brant ned.

Kravet var at når avstanden mellom bygninger var kortere enn minstekravet i bygningslovgivningen – fire meter til nabogrense, det vil si totalt åtte meter mellom bygningene – skulle det være brannvegg mellom dem. Bygninger som lå inntil hverandre fikk gjerne dobbelt brannvegg.

Dette er videre ført i nyere brannlovgivning, ved at det stilles krav til brannseksjonering, hvor de vertikale delene kalles brannvegger.

Bestemmelser

Veggen må ha en brannmotstand på minst 120 minutter, det vil si tidligere klasse A-120, nå klasse REI-120 (se brannklassifisering). Ved spesifikk brannenergi over 400 MJ/m² kreves høyere brannmotstand, slik at veggen bibeholder de egenskaper som kreves av det under brann.

Brannvegg skal være en bærende og ubrennbar bygningsdel, som må fundamenteres på konstruksjoner med samme brannmotstand som veggen. I tilfeller brannveggen kan bli utsatt for horisontale krefter som følge av en brann, skal den også tilfredsstille klassifiseringskravet for dette (dette kalles «M»).

Brannveggen skal normalt være ubrutt og gå opp over tak. Der brannveggen møter yttervegg, skal den gå gjennom denne til utenfor ytterveggens kledning. Eventuelle åpninger i en brannvegg skal dekkes med branndør eller brannklassifiserte vinduer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Brann og brannvern

Eivind L. Rake

Universitetet i Stavanger