blomsterspråk

Blomsterspråk, middel til å gi uttrykk for følelser ved hjelp av blomster. Skikken ble først brukt i Orienten og sies å være oppfunnet av haremskvinnene, dels som tidsfordriv, dels for å innlede eller opprettholde kjærlighetsforhold utenfor haremet. Til hver blomst var det knyttet en bestemt mening.

Blomsterspråket kom til Europa med araberne, og ble i riddertiden utviklet til en omfattende blomstersymbolikk, idet blomstene og deres farger ble tillagt bestemte psykologiske betydninger:

• liljen ble et symbol for uskyld og renhet
• rosen for kjærlighet
• adonis for smerte
• alperose for dristighet
• brennesle for forsiktighet
• forglemmegei for troskap
• hornlevkøy for anger
• hortensia for forglemmelse
• iris for lettsindighet
• myrt for håp
• reseda for sedelighet
• ridderspore for uvennskap
• stemorsblom for vennlighet
• tulipan for stolthet
• vannlilje for fortvilelse

Blomsterspråket ble ytterligere utviklet ved at enkelte personer, slekter, politiske partier eller nasjoner valgte en bestemt blomst som sitt kjennetegn eller symbol. Blomsterspråket omfatter mange hundre blomster.