Bismer, gammel nordisk betegnelse av slavisk opprinnelse på enkel vekt til å holde i hånden under veiing, en toarmet vektstang med bare ett lodd.

Den nordiske bismeren har vært i bruk i Norden helt frem til 1900-tallet. Den er en stav av tre hvor den ene enden er utvidet og virker som lodd. Varen som veies, festes i en krok i den andre enden. Bismeren holdes i en snor eller bøyle som forskyves langs staven til likevekt er oppnådd. Massen avleses på en skala for balansepunktet. Målenøyaktigheten avtar når balansepunktet nærmer seg endene av stangen. Den nordiske bismeren er særpreget ved at den ikke inneholder andre løse deler enn bøylen. Samme prinsipp har vært benyttet i metallvekter fra Roma og i elfenbensvekter fra Kina.

Den romerske bismeren er fremdeles i bruk, også i Norge. Den har bevegelige lodd og fast opphengingspunkt. Loddplasseringen ved balanse viser varens masse. For nøyaktig veiing kan loddet forskyves mellom to delestreker ved skruing; finavlesingen skjer på skala for skruing.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.