Bismer. Utskåret bismer av tre, 1770.

Bismer av Norsk Folkemuseum, Oslo/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Bismer er en eldre, ulikearmet balansevekt til å holde i hånden under veiing. Vekten var tidligere i utstrakt bruk ved siden av den likearmede skålvekten som fremdeles er i bruk.

Den nordiske bismeren har vært i bruk i Norden helt frem til 1900-tallet. Den er en stav av tre hvor den ene enden er utvidet og virker som lodd. Varen som veies, festes i en krok i den andre enden. Bismeren holdes i en snor eller bøyle som forskyves langs staven til likevekt er oppnådd. Massen avleses på en skala ved balansepunktet. Målenøyaktigheten avtar når balansepunktet nærmer seg endene av stangen. Den nordiske bismeren er særpreget ved at den ikke inneholder andre løse deler enn bøylen. Samme prinsipp har vært benyttet i metallvekter fra Roma og i elfenbensvekter fra Kina. Den nordiske bismeren er nå ute av bruk, men ble benyttet ved fiskekummene på Torget i Bergen så sent som i 1990.

Den romerske bismeren er fremdeles i bruk, også i Norge. Den har bevegelige lodd og fast opphengingspunkt. Loddplasseringen ved balanse viser varens masse. For nøyaktig veiing kan loddet forskyves mellom to delestreker ved hjelp av skruing der finavlesingen skjer på skalaen som er angitt på skruenheten.

På begge typer bismere var det avsatt merker langs vektens arm som anga hvor mye varen veide. Vektarmen hadde 24 merker, noe som ga grunnlag for vektenhetene bismerpund og mark. To merker ble kalt skålpund eller bare pund. Vektens kapasitet var vanligvis begrenset til ett bismerpund. For tyngre varer brukte man punder som også ble kalt skippundsbismer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.