bile

En tyngre laftebile i Nordfjord Museum.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Bile med fal som er smidd i ett med øksehodet.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

En bile er en øks med bredt blad, som har blitt brukt og fortsatt brukes til å bearbeide tømmerstokker ved lafting. Det brede bladet gjør at man kan hogge jevne flater. Bilen blir særlig brukt til å hogge bort trevirke på sidene av stokker i en vegg som skulle ha to flathogne sider. I eldre tid ble dette ofte gjort etter at huset var tømret opp. I senere tid har stokkene alltid blitt flathogde før plassering i veggen. Man hogger da etter et strek som er avsatt ved snorslaging. Hoggingen ble kalt å telje eller rydde tømmeret. Før man fikk gode sager, ble også bjelker, sperrer med mer flathogde med biler.

Faktaboks

Etymologi
fra middelnedertysk bīl (nøytrum) og bīle (femininum), jevnfør tysk Beil (nøytrum).
Også kjent som

Tømmermannsøks, breiøks, saksebile, tømmerbile

Typer

En tømrer "ryr" en rå furustokk med bile på Norsk skogmuseum 2017. På forhånd har han snorslått stokken og hogd v-formede innsnitt med 30-40 centimeters avstand. En haldhake holder stokken på plass.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Selv om det brede øksebladet går igjen, er det en del variasjoner i formen på bilene. Noen biler har en fal som skaftet festes i. Denne typen ser ut til være svært gammel. Nyere biler har et gjennomgående hull for skaftet, som festes med en kile i forkant. Skaftet på bilen er relativt kort. Formen på blad og egg kan variere en god del. Noen eldre typer har relativt stor avstand mellom hammer og egg. Noen økseblader er svært smale på midten. Buen på eggen kan også variere en god del. Noen biler har i likhet med kipperøksa skjevt skaft, slik at øksa kunne komme til der skaftet ellers ville komme i veien. På en del økser er eggen sakseslipt, det vil si at den bare er slipt på én side.

Historikk

Gravkammeret i Gokstadskipet fra ca. 900 viser at det har blitt brukt en bile med en egg som har vært minst 14 cm bred. På Bayeux-teppet kan vi se at skipsbordene ble telgjet til med kortskaftede biler med bred egg. I norske museer er det oppbevart et stort antall økser fra de siste hundreårene.

Litteratur

  • Berg, Arne (1989). Norske tømmerhus frå mellomalderen. Band I. Allment oversyn, Landbruksforlaget.
  • Liestøl, Aslak (1982). Øks, Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder bd. 20, Rosenkilde og Bagger.
  • Vreim, Halvor (1943). Laftehus. Tømring og torvtekning. Oslo.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg