Behovsprøving, prinsipp i sosial- og velferdspolitikken som innebærer at en sosial ytelse gjøres avhengig av en individuell, og ofte skjønnsmessig, vurdering av den enkeltes økonomiske situasjon.

Slik behovsprøving brukes for eksempel ved behandling av søknad om sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991.

Hovedtendensen i den sosialpolitiske utvikling har imidlertid vært at man i stigende grad er gått bort fra behovsprøving og gir hjelp til alle som kommer i samme situasjon, for eksempel blir syke eller oppnår en viss alder. Det kalles universelle ordninger. I trygdelovgivningen er ren behovsprøving således opphevet.

Visse ytelser gis etter en mer skjematisk inntektsmessig prøving etter faste regler. Det gjøres fradrag i folketrygdens etterlattepensjon for arbeidsinntekt man venter vedkommende kan oppnå. For barnebidrag er det med visse unntak også innført behovsprøving for utbetaling av bidragsforskudd.

Også på områder utenfor sosialpolitikken blir ytelser tildelt etter en inntektsmessig prøving, for eksempel bostøtte, støtte til gravferd og tildeling av studiestipend.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.