behovsprøving

Behovsprøving er et prinsipp i sosial- og velferdspolitikken som innebærer at en sosial ytelse gjøres avhengig av en individuell, og ofte skjønnsmessig, vurdering av den enkeltes økonomiske situasjon.

Behovsprøving er en måte å styre eller rasjonere tilgangen til sosiale tjenester på.

Hovedtendensen i den sosialpolitiske utvikling har vært at man i stigende grad er gått bort fra behovsprøving og gir hjelp til alle som kommer i samme situasjon, for eksempel blir syke eller oppnår en viss alder. Det kalles universelle ordninger. I trygdelovgivningen er ren behovsprøving således opphevet.

Visse ytelser gis etter en mer skjematisk inntektsmessig prøving etter faste regler. Det gjøres fradrag i folketrygdens etterlattepensjon for arbeidsinntekt man venter vedkommende kan oppnå. For barnebidrag er det med visse unntak også innført behovsprøving for utbetaling av bidragsforskudd.

Også på områder utenfor sosialpolitikken blir ytelser tildelt etter en inntektsmessig prøving, for eksempel bostøtte, støtte til gravferd og tildeling av studiestipend.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg