Bananstikk er en enleder elektrisk plugg, som brukes som hannkonnektor til å forbinde ledninger med ulike typer elektrisk utstyr. Den motsvarende hunnkonnektoren omtales som banankontakt.
Faktaboks
- Også kjent som
-
bananplugg
Bananstikk finnes i flere varianter, men vanligvis er den utstyrt med en 20 millimeter (mm) lang kontaktpinne som har en diameter på 4 mm. En mindre variant har en diameter på 2 mm. Kontaktpinnen er rund og har én eller flere langsgående fjærer som buler svakt utover, og dermed får en fremtoning som en banan. Fjæren sørger for god elektrisk kontakt, og for at det ikke er nødvendig med noen skrue for å holde ledningen på plass i hunnkontakten.
Bananstikken ble oppfunnet i 1924, men det er uenighet om hvem som først sto for oppfinnelsen. I 1929 fikk Richard Hirschmann (1894–1974) i det tyske selskapet Hirschmann GmbH patent for en forbedret utgave av bananstikken.
Tidligere ble nesten alle tilkoblinger på radio- og TV-apparater gjort med bananstikker, for eksempel til antenner og jord, og mellom grammofon og ekstra høyttalere. I dag brukes de til ulike formål som til testledninger på måleutstyr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.