Båndkrait
Bungarus fasciatus
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Båndkrait er en slangeart i familien giftsnoker som lever i Sørøst-Asia. Den kan bli inntil 1,8 meter lang. Kroppen har avvekslende gule og svarte ringer.

Faktaboks

Også kjent som
pama
Vitenskapelig navn
Bungarus fasciatus
Beskrevet av
(Schneider, 1801)
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Båndkrait er meget giftig, men treg og rolig og angriper sjelden mennesker. Det hender imidlertid at den biter mennesker om natten når den er ute og jakter. Eggene legges i hulrom på bakken.

Beskrivelse

De fleste individer er mellom 105 og 135 centimeter lange, men det er ikke sjelden at de oppnår en totallengde på inntil 180 centimeter. Det skal være kjent eksemplarer på hele 225 centimeter. Dette gjør den til en av de største kraitene. Halen er kort og utgjør bare 10 prosent av totallengden.

Kroppen har et trekantet tverrsnitt, mye forårsaket av en liten kam dannet av forstørrede skjell bakover langs ryggen. Hodet er bredt, trekantet og ikke tydelig skilt fra kroppen. Skjellene er glatte. Arten er lett å kjenne på grunn av fargesammensetningen. Den har avvekslende gule og svarte ringer rundt hele kroppen. Disse ringene fortsetter helt ut på halespissen. Hodet er svart med en gul pilformet tegning. Strupen er gul.

Utbredelse

utbredelse av båndkrait
Utbredelse av båndkrait (Bungarus fasciatus). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av båndkrait

Båndkrait finnes fra India nord for den 17. breddegrad og videre østover i Sørøst-Asia, gjennom Nepal og Bhutan til det sørlige Kina. Mot sørøst strekker utbredelsen seg gjennom Bangladesh, Myanmar, Laos, Thailand, Kambodsja, Vietnam og Malaysia til de store øyene Borneo, Sumatra og Java. I vestlige deler av India er den ikke vanlig.

Habitat

Arten foretrekker først og fremst åpent landskap, fortrinnsvis nært vann. Den finnes gjerne i myrområder, mangrover eller buskmark. I skog er den mindre vanlig. Ofte kan den observeres i landskaper påvirket av mennesket, for eksempel jordbruksmarker og landsbyer, der den jakter på mus og rotter. Arten kan påtreffes mellom 20 og 2300 meter over havet. Om dagen holder den seg gjerne skjult i hulrom på bakken eller i trestokker, i grøfter eller i termittuer. Den blir helst sett i regnvær. Mens den er sky og rolig og sjelden blir sett om dagen, blir den mer aktiv og dermed farligere om natten.

Status

Båndkraiten er ikke regnet som utryddingstruet. Bestanden synes å være stabil over det meste av utbredelsesområdet med unntak av Vietnam, der bestanden er halvert de siste ti årene. Denne tilbakegangen blir forklart med sterk overbeskatning i forbindelse med bruk i tradisjonell medisin og fremstilling av slangevin. Arten omsettes for eksempel vanlig på markeder i Kina. Lokal tilbakegang kan også skyldes at den ofte blir drept når den kommer i nærheten av bebyggelse; slått i hjel eller overkjørt av biler.

Føde

Andre slanger utgjør en vesentlig andel av artens diett. Den spiser også øgler, frosk, gnagere og fisk.

Formering

Paringstiden begynner sent på vinteren og kan vare helt til sommeren. Arten legger egg i hulrom på bakken, termittuer eller hulrom i trestammer. Normal kullstørrelse er 6 til 14 egg. Hunnen oppholder seg nær eggene inntil de klekkes. Nyfødte unger er 25 til 35 centimeter lange. Den blir kjønnsmoden i sitt tredje leveår.

Gift

Båndkrait er en fryktet giftslange, men den er lite aggressiv. Hvis den blir forstyrret på dagtid, kveiler den seg normalt opp og skjuler hodet i stedet for å angripe. Den regnes for å være farligere om natten når den er ute og jakter. Giften er en nervegift, som kan være dødelig. Uten medisinsk behandling regner man med en dødelighet på 1 til 10 prosent. Døden kan inntreffe innen 15 timer etter at man har blitt bitt. Vanlige symptomer er magesmerter, oppkast, diaré, svimmelhet og i alvorlige tilfeller respirasjonssvikt.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

båndkrait
Bungarus fasciatus
GBIF-ID
5226830

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg