Autosomal recessiv brukes i genetikken om egenskaper som må vike for andre egenskaper (dominante) og som ligger på et autosomalt kromosom, det vil si de kromosomene som ikke er kjønnskromosomer. For at egenskapen skal komme til uttrykk må indivdet ha to kopier av genet – en fra hver av foreldrene. Når en recessiv egenskap ligger på et av kjønnskromosomene heter det recessiv kjønnsbundet arv.
autosomal recessiv
For at autosomale recessive egenskaper skal komme til uttrykk må arveanlegget (allelet) være arvet fra begge foreldrene, altså man må ha to alleler.
Eksempler
- Blå øyne hos mennesker. For å få blå øyne må man arve genet både fra mor og fra far.
- Forkrøplete (rudimentære) vinger hos bananflue.
- Grønne erter hos erteplanter.
Autosomale recessive sykdommer
En del sykdommer hos mennesket har såkalt autosomal recessiv arvegang. For å få sykdommen trengs det to utgaver av det sykdomsgivende genet. Det betyr at dersom en person har ett allel som er friskt vil personen ikke syk fordi den friske genutgaven dominerer over den muterte genutgaven. Sykdommen oppstår kun når personen har to alleler med mutasjon. Eksempler på sykdommer med autosomal recessiv arvegang er cystisk fibrose og sigdcelleanemi.
Motstykket er autosomal dominant arvegang hvor det kun trengs én utgave av det muterte allelet for å bli syk.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Genetikk
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.