attribusjonsteori

Attribusjonsteori, studerer hvordan mennesker spontant plasserer årsaker - attribuerer - i dagliglivssammenhenger. Pionerer i attribusjonsforskningen var de amerikanske psykologene Fritz Heider og Harold Kelley.

Kelley utviklet på 1960-tallet en av de mest innflytelsesrike attribusjonsteoriene, den såkalte kovariasjonsmodellen. Denne fokuserer spesielt på faktorer som bestemmer hvorfor vi gir situasjonelle forklaringer, og omvendt, hvorfor vi gir personforklaringer.

Andre teoretikere har fokusert på konsekvensene av de attribusjoner vi gjør. For eksempel påviste Martin Seligman at attribusjon om manglende kontroll gjerne fører til passivitet og oppgitthet (lært hjelpeløshet).

Daryl Bem lanserte på 1960-tallet en teori om selvattribusjon, der hovedtanken er at vi i noen situasjoner bruker ytre holdepunkter for å fortolke egne, indre tilstander.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg