Arveprins, kaltes i Danmark (og for så vidt også i Norge) under eneveldet ofte den prins som var nærmest arveberettiget til tronen etter kronprinsen. Mest kjent er arveprins Frederik (1753–1805), som var kong Christian 7s yngre halvbror. Under den norsk-svenske union ble samtlige arveberettigede mannlige etterkommere etter den regjerende konge (bortsett fra kronprinsen, hvis tittel uttrykkelig hjemles i Grunnloven) offisielt betegnet som arveprins til Norge og Sverige. Man kunne for øvrig dengang også høre uttrykket «arveprinsen» populært brukt bare om kronprinsens eldste sønn.

Etter at prins Harald var født, ble han i kgl. meddelelse av 22. feb. 1937 og i kgl. res. av 3. des. 1937 om fødselsdagen som offisiell flaggdag, og likeså i Norges statskalender for det følgende år, betegnet som arveprins. I statskalenderen for 1939 er denne tittel (som Grunnloven ikke kjenner) erstattet med tittelen prins.

Den danske prins Knud fikk tittelen arveprins da han 1953 som følge av en grunnlovsendring og den nye tronfølgerlov ikke lenger var den nærmeste arveberettigede til den danske trone.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.