Archidiaconus, erkediakon, erkedegn, fra slutten av oldtiden den diakon som biskopen valgte til sin nærmeste hjelper i administrasjonen av bispedømmet og særlig av kirkens formue. Ofte representerte archidiaconus også biskopen på synoder. Etter 500-tallet fikk archidiaconus straffemyndighet over prestene og rang umiddelbart etter biskopen. Inntil 1000- og 1100-tallet var erkediakonenes makt og innflytelse stadig stigende; men da deres utstrakte myndighet ofte og ikke uten grunn fremkalte klager, søkte en rekke synoder å begrense den, så stillingen tapte etter hvert sin betydning.