Anomi, lovløshet, tøylesløshet; normløshet.
I sosiologien betegnelse for tilstander der de sosiale normene er for fjerne eller svake til å kunne regulere folks orientering og atferd, noe som blant annet fører til fremmedgjøring.
Emile Durkheim brukte anomi i sin bok om den sosiale arbeidsdeling (De la division du travail social, 1893) for å beskrive normforvirringen i et samfunn som i utvikling befant seg mellom to typer av samhold.
Mest kjent er han likevel for sin bestemmelse av «anomisk selvmord», som betegnet karakteristiske former for selvmord i samfunn i rask endring. Her oppstår ofte misforhold mellom et individs forventninger og de sosiale forhold der forventningene skulle realiseres.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.