anomi

Sosiologen Émile Durkheim (1858–1917) skrev om anomi.

.

Anomi er i sosiologien en betegnelse for tilstander der de sosiale normene er for fjerne eller svake til å kunne regulere folks orientering og atferd, noe som blant annet fører til fremmedgjøring.

Faktaboks

Uttale
anomˈi
Etymologi

av gresk nektende a og ‘lov’

Også kjent som

lovløshet, tøylesløshet, normløshet

Émile Durkheim brukte anomi i sin bok om den sosiale arbeidsdelingen (De la division du travail social, 1893) for å beskrive normforvirringen i et samfunn som i utvikling befant seg mellom to typer av samhold.

Mest kjent er han likevel for sin definisjon av «anomisk selvmord», som betegnet karakteristiske former for selvmord i samfunn i rask endring. Her oppstår ofte misforhold mellom et individs forventninger og de sosiale forholdene der forventningene skulle realiseres.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg