Anomi er i sosiologien en betegnelse for tilstander der de sosiale normene er for fjerne eller svake til å kunne regulere folks orientering og atferd, noe som blant annet fører til fremmedgjøring.
Faktaboks
- Uttale
- anomˈi
- Etymologi
-
av gresk nektende a og ‘lov’
- Også kjent som
-
lovløshet, tøylesløshet, normløshet
Émile Durkheim brukte anomi i sin bok om den sosiale arbeidsdelingen (De la division du travail social, 1893) for å beskrive normforvirringen i et samfunn som i utvikling befant seg mellom to typer av samhold.
Mest kjent er han likevel for sin definisjon av «anomisk selvmord», som betegnet karakteristiske former for selvmord i samfunn i rask endring. Her oppstår ofte misforhold mellom et individs forventninger og de sosiale forholdene der forventningene skulle realiseres.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.