Anomi, lovløshet, tøylesløshet; normløshet.

I sosiologien betegnelse for tilstander der de sosiale normene er for fjerne eller svake til å kunne regulere folks orientering og atferd, noe som blant annet fører til fremmedgjøring.

Emile Durkheim brukte anomi i sin bok om den sosiale arbeidsdeling (De la division du travail social, 1893) for å beskrive normforvirringen i et samfunn som i utvikling befant seg mellom to typer av samhold.

Mest kjent er han likevel for sin bestemmelse av «anomisk selvmord», som betegnet karakteristiske former for selvmord i samfunn i rask endring. Her oppstår ofte misforhold mellom et individs forventninger og de sosiale forhold der forventningene skulle realiseres.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.