I klassisk latin og kirkelatin vesentlig brukt synonymt med anima. Hvor det foreligger en betydningsforskjell mellom de to ord, betegner animus bevissthet, gemytt, følelse, sinnelag, mens anima særlig i kirkelatin er ordet for en individuell sjel, f.eks. en avdøds sjel i dens eksistens løsrevet fra legemet.