Akvatinta, en grafisk dyptrykksteknikk som gir fint graderte valørforskjeller. Trykkplaten bestrøs med harpikskorn, som deretter smeltes fast til platen. Når platen legges i syrebad, vil områdene som er dekket av harpikskorn ikke bli etset, og i det ferdige trykk vil det fremstå som små flekker i papirets fargetone. Valørene oppnås ved at platen etses i flere omganger. Ferdig etsede partier beskyttes etterhvert med dekkferniss. Valørdybden bestemmes av harpikskornenes størrelse og tetthet, samt etsingens varighet. Først brukt som reproduksjonsteknikk for laveringer i Frankrike i andre halvdel av 1700-tallet (beskrives første gang av Jean-Baptiste le Prince: Découverte du procédé de gravure au lavis, 1780), først kunstnerisk utnyttet av Francisco Goya i serien Los Capriccios fra 1790-årene.

I en sukkerakvatint males bildet på platen med en «liftground» som består av en mettet sukkerløsning, tusj, såpe og gummi arabicum. Hele platen dekkes deretter med dekkferniss og legges i lunkent vann. Sukkerløsningen vil løse seg i vannet og de bemalte områdene frilegges. Deretter bestrøs platen med harpikskorn og etses på vanlig måte. – Se også grafikk

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.