Zhuang ny skrift - (1982-utgaven)

Norge skrevet på zhuang med ny latinsk skrift fra 1982
Norge på zhuang med ny skrift av . CC BY SA 3.0

Zhuang ny skrift er den nyeste skriften brukt til å skrive Tai-språket zhuang, som snakkes hovedsakelig i Guangxi Zhuang autonome region i Kina og omkringliggende provinser.

Den latinske skriften fra 1957 ble i 1982 ble erstattet med en ny rettskrivning, som kun bruker latinske bokstaver. De fleste bokstavene skrives fremdeles som i 1957-utgaven, men følgende er forskjellige:

1957 1982 Uttale

Ƃ ƃ

Mb mb

[ɓ]

Ƌ ƌ

Nd nd

[ɗ]

Ə ǝ

Ae ae

[a]

Ŋ ŋ

Ng ng

[ŋ]

Ɵ ɵ

Oe oe

[o]

Ɯ ɯ

W w

[ɯ]

De implosive lydene skrives nå med prenasalisering (det vil si med en m eller n foran). Navnet på det gamle tegnskriftspråket har en slik lyd og uttales [θaɯ˨˦ɗip˥]. Med den nye rettskrivningen skrives dette sawndip, mens det ble skrevet saɯƌip med 1957-utgaven.

Kort a og o skrives med den nye skriften som sammensatte bokstaver med bokstaven e.

Bokstaven e, som uttales [ɤ] i lånord fra kinesisk i 1957-rettskrivningen, er nå erstattet med bokstaven w med samme funksjon.

Tonetegnene er også byttet ut med vanlige bokstaver:

Tone 1957 1982 Tall Mønster

1

Ingen tegn

Ingen tegn

24

˨˦

2

Ƨ ƨ

Z z

31

˧˩

3

З з

J j

55

˥

4

Ч ч

X x

42

˦˨

5

Ƽ ƽ

Q q

35

˧˥

6

Ƅ ƅ

H h

33

˧

Selv om bokstaven h brukes både for lyden [h] og 6. tone, skaper ikke det forvirring, ettersom lyden [h] kun forekommer i fremlyd. Bokstaven h i utlyd viser derfor kun tonen.

Tonene kalles tone nummer 1, 2, 3 osv, for eksempel diuh daih ngeih 'tone nummer 2', hvor alle ordene har tone 6.

Eksempler på toner med gammel og ny rettskrivning:

Tone 1957 1982 Betydning

1

na

na

tykk

2

naƨ

naz

risåker

3

naз

naj

ansikt

4

maч

max

hest

5

vaƽ

vaq

bukser

6

noƅ

noh

kjøtt

Også i den nye rettskrivningen brukes apostrof som stavelsesskille når det kan oppstå misforståelser om hvilken stavelse konsonanten tilhører: sim'in 'opprørt', go'gvangq 'palme', seng'eiq 'forretning'.

Stavelser

Stavelser kan begynne med følgende konsonanter ordnet etter artikulasjonssted:

b, mb, m, f, v, d, nd, n, s, l, by, gy, ny, my, c, y, g, gv, ng, ngv, h, r

Stavelsene kan ha følgende mulige endelser:

a [aː] [ɐ] e [eː] [iə/iː] i [ĭ] o [oː] [ŏ] [uə/uː] u [ŭ] w [wə/ɯː] [ɯ̆]

ai

ae [aei]

ei

oi

ui

wi

au

aeu

eu

iu

ou

aw

am

aem

em

iem

im

om

oem

uem

um

an

aen

en

ien

in

on

oen

uen

un

wen

wn

ang

aeng

eng

ieng

ing

ong

oeng

ueng

ung

wng

ap

aep

ep

iep

ip

op

oep

uep

up

at

aet

et

iet

it

ot

oet

uet

ut

wet

wt

ak

aek

ek

iek

ik

ok

oek

uek

uk

wk

ab

aeb

eb

ieb

ib

ob

oeb

ueb

ub

ad

aed

ed

ied

id

od

oed

ued

ud

wed

wd

ag

aeg

eg

ieg

ig

og

oeg

ueg

ug

wg

De korte vokalene er i uttalegjengivelsen for ordens skyld også markert med en liten bue (˘), for tydelig å vise at de er korte, i motsetning til de øvrige vokalene som er lange og markert med et kolon-lignende tegn.

Stavelsene dannes ved å sette sammen en konsonant med en mulig endelse.

Diftongene ei og ou finnes ikke i standarddialekten, men er tatt med i skriftspråket fordi mange andre dialekter har dem. Det samme gjelder for lyden ny /ɲ/.

Bokstavene by og my uttales bl og ml med eldre uttale og også i andre dialekter, for eksempel bya 'fisk' uttales da [plaː] i stedet for [pʲaː].

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg