Norge på zhuang med ny skrift
Norge skrevet på zhuang med ny latinsk skrift fra 1982
Norge på zhuang med ny skrift
Lisens: CC BY SA 3.0

Zhuang ny skrift er den nyeste skriften brukt til å skrive Tai-språket zhuang, som snakkes hovedsakelig i Guangxi Zhuang autonome region i Kina og omkringliggende provinser.

Den latinske skriften fra 1957 ble i 1982 ble erstattet med en ny rettskrivning, som kun bruker latinske bokstaver. De fleste bokstavene skrives fremdeles som i 1957-utgaven, men følgende er forskjellige:

1957 1982 Uttale
Ƃ ƃ Mb mb [ɓ]
Ƌ ƌ Nd nd [ɗ]
Ə ǝ Ae ae [a]
Ŋ ŋ Ng ng [ŋ]
Ɵ ɵ Oe oe [o]
Ɯ ɯ W w [ɯ]

De implosive lydene skrives nå med prenasalisering (det vil si med en m eller n foran). Navnet på det gamle tegnskriftspråket har en slik lyd og uttales [θaɯ˨˦ɗip˥]. Med den nye rettskrivningen skrives dette sawndip, mens det ble skrevet saɯƌip med 1957-utgaven.

Kort a og o skrives med den nye skriften som sammensatte bokstaver med bokstaven e.

Bokstaven e, som uttales [ɤ] i lånord fra kinesisk i 1957-rettskrivningen, er nå erstattet med bokstaven w med samme funksjon.

Tonetegnene er også byttet ut med vanlige bokstaver:

Tone 1957 1982 Tall Mønster
1 Ingen tegn Ingen tegn 24 ˨˦
2 Ƨ ƨ Z z 31 ˧˩
3 З з J j 55 ˥
4 Ч ч X x 42 ˦˨
5 Ƽ ƽ Q q 35 ˧˥
6 Ƅ ƅ H h 33 ˧

Selv om bokstaven h brukes både for lyden [h] og 6. tone, skaper ikke det forvirring, ettersom lyden [h] kun forekommer i fremlyd. Bokstaven h i utlyd viser derfor kun tonen.

Tonene kalles tone nummer 1, 2, 3 osv, for eksempel diuh daih ngeih 'tone nummer 2', hvor alle ordene har tone 6.

Eksempler på toner med gammel og ny rettskrivning:

Tone 1957 1982 Betydning
1 na na tykk
2 naƨ naz risåker
3 naз naj ansikt
4 maч max hest
5 vaƽ vaq bukser
6 noƅ noh kjøtt

Også i den nye rettskrivningen brukes apostrof som stavelsesskille når det kan oppstå misforståelser om hvilken stavelse konsonanten tilhører: sim'in 'opprørt', go'gvangq 'palme', seng'eiq 'forretning'.

Stavelser

Stavelser kan begynne med følgende konsonanter ordnet etter artikulasjonssted:

b, mb, m, f, v, d, nd, n, s, l, by, gy, ny, my, c, y, g, gv, ng, ngv, h, r

Stavelsene kan ha følgende mulige endelser:

a [aː] [ɐ] e [eː] [iə/iː] i [ĭ] o [oː] [ŏ] [uə/uː] u [ŭ] w [wə/ɯː] [ɯ̆]
ai ae [aei] ei oi ui wi
au aeu eu iu ou
aw
am aem em iem im om oem uem um
an aen en ien in on oen uen un wen wn
ang aeng eng ieng ing ong oeng ueng ung wng
ap aep ep iep ip op oep uep up
at aet et iet it ot oet uet ut wet wt
ak aek ek iek ik ok oek uek uk wk
ab aeb eb ieb ib ob oeb ueb ub
ad aed ed ied id od oed ued ud wed wd
ag aeg eg ieg ig og oeg ueg ug wg

De korte vokalene er i uttalegjengivelsen for ordens skyld også markert med en liten bue (˘), for tydelig å vise at de er korte, i motsetning til de øvrige vokalene som er lange og markert med et kolon-lignende tegn.

Stavelsene dannes ved å sette sammen en konsonant med en mulig endelse.

Diftongene ei og ou finnes ikke i standarddialekten, men er tatt med i skriftspråket fordi mange andre dialekter har dem. Det samme gjelder for lyden ny /ɲ/.

Bokstavene by og my uttales bl og ml med eldre uttale og også i andre dialekter, for eksempel bya 'fisk' uttales da [plaː] i stedet for [pʲaː].

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg