Zhuang latinsk skrift – (1957-utgaven)

Norge på zhuang skrevet med den latinske skriften fra 1957

Norge på zhuang (1957-utgaven) av Pål Johansen. CC BY SA 3.0

Zhuang latinsk skrift er en skrift som ble tatt i bruk i 1957 for å skrive Tai-språket zhuang. Dette språket snakkes hovedsakelig i Guangxi Zhuang autonome region i Kina og omkringliggende provinser. Tidligere ble dette språket bare skrevet med en tegnskrift.

På begynnelsen av 1950-tallet sendte vitenskapsakademiet i Beijing forskere til zhuang-områdene for å utforske språket og undersøke mulighetene for et felles skriftspråk for dialektene som grovt deles inn i nordlige og sydlige, og som har stor forskjell både i uttale og ordforråd.

Det ble besluttet å lage et skriftspråk basert på den nordlige dialekten som brukes av flertallet av talerne, mens uttalen ble basert på den sentrale dialekten først og fremst slik den snakkes i Wuming (Vujmingz med moderne zhuang-rettskrivning) ikke langt fra provinshovedstaden i Guangxi, Nanning. I Wuming snakker et flertall av innbyggerne zhuang og det er blitt et kulturelt sentrum for språket.

På en konferanse i Nanning i april-mai 1955 ble det bestemt å basere zhuang-skriften på det latinske alfabetet og legge det så nær som mulig til pinyin, det nye transkripsjonssystemet for kinesisk, som da var under utvikling.

Det latinske zhuang-alfabetet fikk følgende bokstaver (uttalen er gjengitt med det internasjonale fonetiske alfabetet IPA):

Bokstav

Uttale

Bokstav

Uttale

Bokstav

Uttale

A a

[aː]

G g

[k]

O o

[oː]

B b

[p]

H h

[h]

Ɵ ɵ

[o]

Ƃ ƃ

[ɓ]

I i

[i]

P p

[p]

C c

[ɕ]

Y y

[j]

R r

[ɣ]

D d

[t]

K k

[k]

S s

[θ]

Ƌ ƌ

[ɗ]

L l

[l]

T t

[t]

Ə ǝ

[a]

M m

[m]

U u

[u]

E e

[e]

N n

[n]

Ɯ ɯ

[ɯ]

F f

[f]

Ŋ ŋ

[ŋ]

V v

[β]

Uttale:

  • Bokstaven a står for lang a (markert med et kolon-lignende tegn i uttalegjengivelsen), mens bokstaven ə står for kort a.
  • Bokstaven ə ble i tillegg brukt til å gjengi en ø-lignende lyd i lånord fra kinesisk, hvor denne lyden skrives med bokstaven e.
  • Bokstaven o står for lang å-lyd og ɵ for en kort å-lyd.
  • Bokstavene ƃ og ƌ har implosiv uttale, dvs at luften går innover når bokstaven uttales, i motsetning til øvrige lyder, hvor luften går utover.
  • De kan også beskrives som stemte konsonanter med pre-glottalisering (stramming av stemmebåndene før konsonanten uttales) som gjengis [ʔb] og [ʔd] med lydskrift.
  • Bokstaven c har en uttale som ligger nær østnorsk kj i ordet 'kinesisk' (skrives x med pinyin).
  • Bokstaven e viser lang vokal i lukkede stavelser (stavelser som slutter på konsonant) etter bokstavene i, u og ɯ, det vil si ie [iː], ue [uː] og ɯe [ɯː].
  • Bokstaven ŋ er en sammensetning av n og g og uttales som i norsk 'sang'.
  • Bokstaven r uttales som en skarre-r.
  • Bokstaven s uttales som i engelsk 'thing'.
  • Bokstaven ɯ uttales som en norsk u med urundede lepper.
  • Bokstaven v uttales som en b hvor luften slipper ut mellom leppene og brukes også i sammensetninger for å vise lepperunding på konsonanten: gv [kʷ] og ŋv [ŋʷ].
  • Bokstaven y ble også brukt i sammensetninger for å vise at konsonanten følges av en j-lyd: my [mʲ] by [pʲ] gy [kʲ] ny [ɲ], men y'en skrives ikke foran fremre vokaler: ordet for 'lat' uttales [kʲik], men skrives gik, ordet som betyr 'hard' uttales [kʲeŋ] og skrives geŋ.

Standard zhuang har 6 toner:

Tone

Tegn

Tall

Mønster

1

Ingen tegn

24

˨˦

2

Ƨ ƨ

31

˧˩

3

З з

55

˥

4

Ч ч

42

˦˨

5

Ƽ ƽ

35

˧˥

6

Ƅ ƅ

33

˧

Tallene viser tonehøyder fra 5 (høy) til 1 (lav). Tallet 33 viser derfor for eksempel en middels rett tone.

Mønstrene viser i stedet tonens gang med strek, for eksempel er ˧˥ en tone som stiger fra middels til høy.

Tonetegnene brukes kun i åpne stavelser (stavelser som ikke slutter på konsonant). Lukkede stavelser har kun 3 toner og markeres som følger:

Stavelser som slutter på -p, -t, -k gjengir 3. tone hvis vokalen er kort og 5. tone hvis vokalen er lang (den kalles da 7. tone).

Stavelser som slutter på -b, -d, -g gjengir 6. tone (som da kalles 8. tone).

Uttalen av sluttkonsonantene er uutløst -p, -t, -k enten de skrives med b/d/g eller p/t/k, de uttales altså uten å åpne munnen for å slippe ut luft før man går videre til neste lyd.

Etter hvert utelot man å skrive tonene i lånord fra kinesisk. Gamle lånord fra kinesisk har 6 toner som andre ord i zhuang, mens moderne lånord har bare de fire tonene i standard kinesisk.

Apostrof (') viser stavelsesskille ved mulighet for misforståelse: faŋ'an 'plan'.

Denne skriften ble i 1982 erstattet av en ny rettskrivning kalt 'ny skrift'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.