Zhuang latinsk skrift - (1957-utgaven)

Norge på zhuang skrevet med den latinske skriften fra 1957
Norge på zhuang (1957-utgaven)
Lisens: CC BY SA 3.0

Zhuang latinsk skrift er en skrift som ble tatt i bruk i 1957 for å skrive Tai-språket zhuang. Dette språket snakkes hovedsakelig i Guangxi Zhuang autonome region i Kina og omkringliggende provinser. Tidligere ble dette språket bare skrevet med en tegnskrift.

Utvikling av alfabetet og rettskrivingen

På begynnelsen av 1950-tallet sendte vitenskapsakademiet i Beijing forskere til zhuang-områdene for å utforske språket og undersøke mulighetene for et felles skriftspråk for dialektene som grovt deles inn i nordlige og sydlige, og som har stor forskjell både i uttale og ordforråd.

Det ble besluttet å lage et skriftspråk basert på den nordlige dialekten som brukes av flertallet av talerne, mens uttalen ble basert på den sentrale dialekten først og fremst slik den snakkes i Wuming (Vujmingz med moderne zhuang-rettskrivning) ikke langt fra provinshovedstaden i Guangxi, Nanning. I Wuming snakker et flertall av innbyggerne zhuang og det er blitt et kulturelt sentrum for språket.

På en konferanse i Nanning i april-mai 1955 ble det bestemt å basere zhuang-skriften på det latinske alfabetet og legge det så nær som mulig til pinyin, det nye transkripsjonssystemet for kinesisk, som da var under utvikling.

Det latinske zhuang-alfabetet fikk følgende bokstaver (uttalen er gjengitt med det internasjonale fonetiske alfabetet IPA):

Bokstav

Uttale

Bokstav

Uttale

Bokstav

Uttale

A a

[aː]

G g

[k]

O o

[oː]

B b

[p]

H h

[h]

Ɵ ɵ

[o]

Ƃ ƃ

[ɓ]

I i

[i]

P p

[p]

C c

[ɕ]

Y y

[j]

R r

[ɣ]

D d

[t]

K k

[k]

S s

[θ]

Ƌ ƌ

[ɗ]

L l

[l]

T t

[t]

Ə ǝ

[a]

M m

[m]

U u

[u]

E e

[e]

N n

[n]

Ɯ ɯ

[ɯ]

F f

[f]

Ŋ ŋ

[ŋ]

V v

[β]

Uttale:

  • Bokstaven a står for lang a (markert med et kolon-lignende tegn i uttalegjengivelsen), mens bokstaven ə står for kort a.
  • Bokstaven ə ble i tillegg brukt til å gjengi en ø-lignende lyd i lånord fra kinesisk, hvor denne lyden skrives med bokstaven e.
  • Bokstaven o står for lang å-lyd og ɵ for en kort å-lyd.
  • Bokstavene ƃ og ƌ har implosiv uttale, dvs at luften går innover når bokstaven uttales, i motsetning til øvrige lyder, hvor luften går utover.
  • De kan også beskrives som stemte konsonanter med pre-glottalisering (stramming av stemmebåndene før konsonanten uttales) som gjengis [ʔb] og [ʔd] med lydskrift.
  • Bokstaven c har en uttale som ligger nær østnorsk kj i ordet 'kinesisk' (skrives x med pinyin).
  • Bokstaven e viser lang vokal i lukkede stavelser (stavelser som slutter på konsonant) etter bokstavene i, u og ɯ, det vil si ie [iː], ue [uː] og ɯe [ɯː].
  • Bokstaven ŋ er en sammensetning av n og g og uttales som i norsk 'sang'.
  • Bokstaven r uttales som en skarre-r.
  • Bokstaven s uttales som i engelsk 'thing'.
  • Bokstaven ɯ uttales som en norsk u med urundede lepper.
  • Bokstaven v uttales som en b hvor luften slipper ut mellom leppene og brukes også i sammensetninger for å vise lepperunding på konsonanten: gv [kʷ] og ŋv [ŋʷ].
  • Bokstaven y ble også brukt i sammensetninger for å vise at konsonanten følges av en j-lyd: my [mʲ] by [pʲ] gy [kʲ] ny [ɲ], men y'en skrives ikke foran fremre vokaler: ordet for 'lat' uttales [kʲik], men skrives gik, ordet som betyr 'hard' uttales [kʲeŋ] og skrives geŋ.

TONER

Standard zhuang har 6 toner:

Tone

Tegn

Tall

Mønster

1

Ingen tegn

24

˨˦

2

Ƨ ƨ

31

˧˩

3

З з

55

˥

4

Ч ч

42

˦˨

5

Ƽ ƽ

35

˧˥

6

Ƅ ƅ

33

˧

Tallene viser tonehøyder fra 5 (høy) til 1 (lav). Tallet 33 viser derfor for eksempel en middels rett tone.

Mønstrene viser i stedet tonens gang med strek, for eksempel er ˧˥ en tone som stiger fra middels til høy.

Tonetegnene brukes kun i åpne stavelser (stavelser som ikke slutter på konsonant). Lukkede stavelser har kun 3 toner og markeres som følger:

Stavelser som slutter på -p, -t, -k gjengir 3. tone hvis vokalen er kort og 5. tone hvis vokalen er lang (den kalles da 7. tone).

Stavelser som slutter på -b, -d, -g gjengir 6. tone (som da kalles 8. tone).

Uttalen av sluttkonsonantene er uutløst -p, -t, -k enten de skrives med b/d/g eller p/t/k, de uttales altså uten å åpne munnen for å slippe ut luft før man går videre til neste lyd.

Etter hvert utelot man å skrive tonene i lånord fra kinesisk. Gamle lånord fra kinesisk har 6 toner som andre ord i zhuang, mens moderne lånord har bare de fire tonene i standard kinesisk.

Apostrof (') viser stavelsesskille ved mulighet for misforståelse: faŋ'an 'plan'.

Denne skriften ble i 1982 erstattet av en ny rettskrivning kalt 'ny skrift'.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg