Artikulasjon er det å bruke taleorganene (som lepper, tunge og gane) til å uttale språklyder ved å variere innsnevringen i talekanalen.
Faktaboks
- Uttale
- artikulasjˈon
- Etymologi
- til artikkel
Stedet for innsnevringen kalles artikulasjonsstedet. Det kan varieres på en rekke måter. For eksempel har p, b og m innsnevring ved leppene, mens k, g og ng har innsnevring mellom baktungen og ganen.
En nøyaktig beskrivelse av artikulasjonsstedet angis ved å nevne både den nedre og den øvre artikulator der innsnevringen er størst. Artikulator betyr her ett av taleorganene, og for eksempel kan man angi at lyden artikuleres ved en innsnevring mellom leppe og tenner (som lyden v) eller mellom tunge og tenner (som lyden s).
Man kan også variere innsnevringsgraden eller artikulasjonsmåten. Innsnevringen kan danne et fullstendig lukke, som ved p, b, t, d, k, g; den kan være trang, som ved s, f; og den kan være mindre trang, som ved l, og e. Lyder som artikuleres med fullstendig lukke kalles plosiver (eller lukkelyder), mens frikativer (vislelyder) artikuleres med trang talekanal.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.