Vilhelm 2, fra Matthew Paris' Historia Anglorum (British Library MS Royal 14 C VII  f. 8v). Malt mellom 1250 og 1259.

av Matthew Paris/British Library. Falt i det fri (Public domain)

Vilhelm 2 Rufus var konge av England fra 1087–1100. Han var sønn av Vilhelm 1 Erobreren og Matilda av Flandern. Brødrene hans var Robert 2 av Normandie og kong Henrik 1.

Han døde ugift og barnløs i en jaktulykke i 1100 og ble etterfulgt på tronen av broren Henrik.

Vilhelm Erobreren lå for døden i 1087. Det dårlige forholdet mellom kongen og hans eldste sønn Robert var allment kjent, og kongen ville i utgangspunktet la Vilhelm Rufus arve både England og Normandie. Det normanniske aristokratiet klarte imidlertid å overtale kong Vilhelm til å la Robert arve Normandie. Vilhelm Rufus sto dermed igjen med England. Han ble støttet av erkebiskop Lanfranc og sikret seg kontroll over skattkammeret i Winchester. I september 1087 lot han seg krone til konge i Westminster Abbey. Han ble nesten umiddelbart utfordret av det normanniske aristokratiet som foretrakk Robert på den engelske tronen. I 1088 gjorde de opprør, men dette ble effektivt slått ned av Vilhelm.

Ellevehundretallets historieskrivere, deriblant William of Malmesbury beskriver Vilhelm som en upopulær konge på grunn av sin vilkårlighet, griskhet og feider med kirken. Disse karakteristikkene må imidlertid tilskrives en viss pro-kirkelig slagside fra de klosterbaserte historikerne. Vilhelm Rufus hadde et godt forhold til blant annet erkebiskop Lanfranc av Canterbury og biskop Ranulf Flambard av Durham. Men da Lanfranc døde i 1089 lot kongen erkebispesetet i Canterbury stå tomt i mer enn fire år. Erkebiskopens normale inntekter tilfalt dermed Vilhelm. Dette vakte allmenn harme i kirkelige miljøer, men var en utbredt praksis i resten av Europa.

I 1093 ble Anselm omsider utpekt til erkebiskop i et relativt pinlig opptrinn, der kong Vilhelm, som trodde han lå for døden, nærmest truet den motvillige Anselm til å ta i mot ring og stav som tegn på erkebiskopens verdighet. Da Vilhelm ble frisk fortsatte han imidlertid sin, i kirkens øyne, hensynsløse framferd, og etter en rekke krangler dro Anselm i frivillig eksil i 1097. Han skulle ikke komme tilbake til England før etter Vilhelms død.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.