Faktaboks

Vilhelm 2. Rufus
Vilhelm II Rufus
Født
1056
Død
2. august 1100
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Vilhelm 2, fra Matthew Paris' Historia Anglorum (British Library MS Royal 14 C VII f. 8v). Malt mellom 1250 og 1259.
/British Library.

Vilhelm 2 Rufus var konge av England fra 1087–1100. Han var sønn av Vilhelm 1 Erobreren og Matilda av Flandern. Brødrene hans var Robert 2 av Normandie og kong Henrik 1.

Han døde ugift og barnløs i en jaktulykke i 1100 og ble etterfulgt på tronen av broren Henrik.

Kroning og opprør

Vilhelm Erobreren lå for døden i 1087. Det dårlige forholdet mellom kongen og hans eldste sønn Robert var allment kjent, og kongen ville i utgangspunktet la Vilhelm Rufus arve både England og Normandie. Det normanniske aristokratiet klarte imidlertid å overtale kong Vilhelm til å la Robert arve Normandie. Vilhelm Rufus sto dermed igjen med England. Han ble støttet av erkebiskop Lanfranc og sikret seg kontroll over skattkammeret i Winchester. I september 1087 lot han seg krone til konge i Westminster Abbey. Han ble nesten umiddelbart utfordret av det normanniske aristokratiet som foretrakk Robert på den engelske tronen. I 1088 gjorde de opprør, men dette ble effektivt slått ned av Vilhelm.

Forholdet til kirken

Ellevehundretallets historieskrivere, deriblant William av Malmesbury, beskriver Vilhelm som en upopulær konge på grunn av sin vilkårlighet, griskhet og feider med kirken. Disse karakteristikkene må imidlertid tilskrives en viss pro-kirkelig slagside fra de klosterbaserte historikerne. Vilhelm Rufus hadde et godt forhold til blant annet erkebiskop Lanfranc av Canterbury og biskop Ranulf Flambard av Durham. Men da Lanfranc døde i 1089 lot kongen erkebispesetet i Canterbury stå tomt i mer enn fire år. Erkebiskopens normale inntekter tilfalt dermed Vilhelm. Dette vakte allmenn harme i kirkelige miljøer, men var en utbredt praksis i resten av Europa.

I 1093 ble Anselm omsider utpekt til erkebiskop i et relativt pinlig opptrinn, der kong Vilhelm, som trodde han lå for døden, nærmest truet den motvillige Anselm til å ta i mot ring og stav som tegn på erkebiskopens verdighet. Da Vilhelm ble frisk fortsatte han imidlertid sin, i kirkens øyne, hensynsløse framferd, og etter en rekke krangler dro Anselm i frivillig eksil i 1097. Han skulle ikke komme tilbake til England før etter Vilhelms død.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg