Veijo Meri var en finsk forfatter som særlig huskes for sine fortellinger fra krigene 1939-1944, og som en skildrer av menns erfaringer og følelser.

Han fikk sitt gjennombrudd med novellesamlingen Manillarepet (Manillaköysi 1957, oversatt til norsk i 1962), fulgt av blant annet Irralliset (1950, svensk Rötter i vinden 1960), Sujut (1961, svensk Lika mot lika 1963), Everstin autonkuljettaja (1966, svensk Överstens chaufför 1967) alle med krigen eller militærliv som bakgrunn.

Meri representerte etterkrigsgenerasjonens syn på Vinterkrigen 1939-1940 og Fortsettelseskrigen 1941-1944 (se Finlands historie). Han skildrer ikke hendelsene realistisk, men brukte ofte makaber humor for å kritisere det absurde ved krigen.

Av hans øvrige produksjon bør nevnes romanene Peiliin piirretty nainen (1963, Kvinna i spegeln 1964), den selvbiografiske Sersjantens sønn (1971, oversatt til norsk i 1973), som i 1973 gav ham Nordisk råds litteraturpris, og Sanojen synty («Ordenes fødsel» 1982).

Han har også skrevet biografier om Aleksis Kivi (1973, svensk Han som blev Aleksis Kivi 1979) og Mannerheim (1988, svensk C. G. Mannerheim. Marskalken av Finland 1989).

Meri skrev i de senere år også skuespill og hørespill. Hans forfatterskap kjennetegnes ved ypperlig fortellertalent og humor.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.