Veijo Meri, finsk forfatter, fikk sitt gjennombrudd med novellesamlingen Manillarepet (1957, oversatt til norsk i 1962), fulgt av blant annet Røtter i vinden (1959), Like for like (1961), Oberstens sjåfør (1966), alle med krigen eller militærliv som bakgrunn.

Meri representerte etterkrigsgenerasjonens syn på krigen. Han skildrer ikke hendelsene realistisk, men brukte ofte makaber humor for å kritisere det absurde ved krigen.

Av hans øvrige produksjon bør nevnes romanene Kvinnen i speilet (1963), den selvbiografiske Sersjantens sønn (1971, oversatt til norsk i 1973), som 1973 gav ham Nordisk råds litteraturpris, og Ordenes fødsel (1982) samt forfatteren Aleksis Kivis biografi Aleksis Stenvalls liv (1973) og Mannerheim-biografien C. G. M. Marskalken av Finland (1989).

Meri skrev i de senere år også skuespill og hørespill. Hans forfatterskap kjennetegnes ved ypperlig fortellertalent og humor.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.