Tor Stokke var en norsk skuespiller som spilte både klassiske og moderne teaterroller i tillegg til å være med i flere filmer.

Stokke debuterte i 1950 på Trøndelag Teater, der han var ansatt til 1955. Deretter var han ved Den Nationale Scene i 1955–1957, Det Nye Teater i 1958–1963, Fjernsynsteatret i 1963–196 og ved Nationaltheatret i 1967–1995.

Som ganske ung gjorde han med sin stilsikkerhet inntrykk som Laertes i Hamlet, og han var noe helt for seg selv som Peter Erichsen i Ludvig Holbergs Den stundesløse. Han spilte i et stort klassisk og moderne repertoar, blant annet en rekke Ibsen-roller. Videre huskes han som Werner i Fangene i Altona av Sartre, Franz Moor i Schillers Morderne og Protasov i Solens barn av Gorkij, men fremfor alt med «Bjørnson-maske» som Thygesen i Geografi og kjærlighet. I 1980-årene var han ansvarlig for Nationaltheatrets komedieoppsetninger på Victoria Teater. Han stod også bak Seniorteatret, som startet opp i 1985.

På film huskes han særlig som den sentrale skikkelsen i Erik Løchens eksperimentelle Jakten (1959) og Fabel (1980).

Tor Stokke var gift med Ingebjørg Sem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.