Tor Stokke var en norsk skuespiller som spilte både klassiske og moderne teaterroller i tillegg til å være med i flere filmer.

Stokke debuterte i 1950 på Trøndelag Teater, der han var ansatt til 1955. Deretter var han ved Den Nationale Scene i 1955–1957, Det Nye Teater i 1958–1963, Fjernsynsteatret i 1963–196 og ved Nationaltheatret i 1967–1995.

Som ganske ung gjorde han med sin stilsikkerhet inntrykk som Laertes i Hamlet, og han var noe helt for seg selv som Peter Erichsen i Ludvig Holbergs Den stundesløse. Han spilte i et stort klassisk og moderne repertoar, blant annet en rekke Ibsen-roller. Videre huskes han som Werner i Fangene i Altona av Sartre, Franz Moor i Schillers Morderne og Protasov i Solens barn av Gorkij, men fremfor alt med «Bjørnson-maske» som Thygesen i Geografi og kjærlighet. I 1980-årene var han ansvarlig for Nationaltheatrets komedieoppsetninger på Victoria Teater. Han stod også bak Seniorteatret, som startet opp i 1985.

På film huskes han særlig som den sentrale skikkelsen i Erik Løchens eksperimentelle Jakten (1959) og Fabel (1980).

Tor Stokke var gift med Ingebjørg Sem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.