Tor Stokke, født i Trondheim, norsk skuespiller, gift med Ingebjørg Sem. Debuterte 1950 på Trøndelag Teater der han var ansatt til 1955, Den Nationale Scene 1955–57, Det Nye Teater 1958–63, Fjernsynsteatret 1963–67, Nationaltheatret 1967–95. Som ganske ung gjorde han med sin stilsikkerhet inntrykk som Laertes i Hamlet og han var noe helt for seg selv som Peter Erichsen i Holbergs Den stundesløse. Han spilte i et stort klassisk og moderne repertoar, bl.a. en rekke Ibsen-roller; han huskes som Werner i Fangene i Altona av Sartre, Franz Moor i Schillers Morderne og Protasov i Solens barn av Gorkij, men fremfor alt med «Bjørnson-maske» som Thygesen i Geografi og kjærlighet. I 1980-årene var han ansvarlig for Nationaltheatrets komedieoppsetninger på Victoria Teater. Stod også bak Seniorteatret (startet 1985).

På film huskes han særlig som den sentrale skikkelsen i Erik Løchens eksperimentelle Jakten (1959) og Fabel (1980).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.