Etter forfatningen av 1977 er Tanzania en forenet republikk bestående av Tanganyika og Zanzibar (Zanzibar har også en egen forfatning fra 1985). Øverste utøvende myndighet er lagt til en president, valgt sammen med en visepresident i allmenne valg for fem år; han kan gjenvelges én gang. Presidenten leder regjeringen og er også militær øverstkommanderende. Regjeringen utpekes av presidenten blant medlemmene av nasjonalforsamlingen. Lovgivende myndighet er lagt til nasjonalforsamlingen, valgt for fem år. Den har 232 direkte folkevalgte medlemmer og 42 nominerte medlemmer (37 kvinnerepresentanter, fem representanter for Zanzibars representanthus). Forsamlingen vedtar lover for hele landet og for Tanganyika. Lover som bare gjelder Zanzibar vedtas av øyas representanthus. Utøvende myndighet på Zanzibar er lagt til en president valgt i allmenne valg for fem år. Han utnevner en statsminister, og sammen utpeker de resten av regjeringen. Lovgivende myndighet ligger hos representanthuset, med 75 medlemmer; 50 folkevalgte, fem seter for regionale kommisjonærer, 10 for presidentutpekte medlemmer og 10 for kvinner.

Spenningen mellom det muslimsk-dominerte Zanzibar og det religiøst pluralistiske (kristne grupper utgjør et flertall) Tanganyika har en destabiliserende virkning på styresettet. De to stater har til dels fungert separat, selv om politikere fra Zanzibar nå deltar mer aktivt i det forente landets politikk.

Administrativt er Tanzania inndelt i 26 regioner, 21 på fastlandet og 5 på Zanzibar. Regionene er videre inndelt i distrikter. Hver av disse enheter administreres av en regjeringsrepresentant, en øverste embetsmann og valgte råd. På landsbynivå er det landsbyforsamlinger der alle over 18 år kan delta.

Landet har en fast undersøkelseskommisjon, ledet av en ombudsmann, for å undersøke misbruk av offentlig myndighet. Rettsvesenet består på toppen av en appelldomstol, ledet av en justitiarius og fire appelldommere. Det er en egen justitiarius for Zanzibar. Videre er det en overrett som er basert i Dar-es-Salaam, men som avholder møter i alle regioner, distriktsretter (magistratretter) og primærretter (ledet av primærrettsmagistrater). De to siste sett av domstoler har begrenset jurisdiksjon. Det er appellrett fra distriksrettene til overretten og fra primærrettene til en distriktsrett og dernest til overretten.

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.