Sturemordene, betegnelse på drapene på Svante Stensson Sture (1517–67) og sønnene Nils og Erik, samt to andre adelsmenn, våren 1567. Sturemordene er blitt ansett som utslag av Erik 14s sinnssykdom og var en medvirkende årsak til at han ble avsatt 1568.

For kong Erik representerte den mektige Stureætten en trussel, dels fordi han fryktet et adelig opprør mot hans enevoldsbestrebelser, dels fordi medlemmer av ætten kunne påberope seg en like stor legitimitet til tronen som han selv.

Han lot derfor Svante Stensson Sture og hans to sønner fengsle, sammen med et antall ledende adelsmenn. Meningen var at de skulle tiltales foran en særskilt sammensatt riksdag i Uppsala. Før riksdagen rakk å tre sammen, agerte kongen imidlertid på egen hånd. Med hjelp av kongens håndgangne menn ble de tre Sturene stukket ned og drept, sammen med Abraham Gustafsson Stenbock, Ivar Ivarsson Liljeörn og kongens tidligere lærer Dionysios Beurræus.

De myrdede Sturenes drakter finnes oppbevart i Uppsala domkirke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.