Ståle Wikshåland var professor ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1988 til 2017. Hans fagområder var, foruten  musikkvitenskap, blant annet musikkhistorie, musikkanalyse, estetisk teori og kunstfilosofi. Han var instituttleder, ledet i mange år forskningutdannelsen ved instituttet og var i flere år medlem i instituttstyret. Ståle Wikshåland var en kunnskapsrik foreleser studentene satte pris og som mange søkte om å få som veileder for sine masteroppgaver.

Wikshåland tok magistergraden med en oppgave om Theodor W. Adorno og doktorerte i 1995 ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ...en melodi som unnslipper, en innskrift som består". Studier i Claudio Monteverdi og musikalsk barokk. Han har skrevet flere bøker og har fått publisert et omfattende antall artikler både i norske og utenlandske tidsskrifter.

Han var på 1970 – 80-tallet produksjonssekretær i Ny Musikk og med-redaktør i musikktidsskriftet Ballade. Fra 1981 til 1984 var han musikkoordinator ved Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden.

Ståle Wikshåland var både aktet og omstridt som musikkanmelder. I over 30 år kunne man i Dagbladet lese hans engasjerte musikkanmeldelser og grundige analyser og omtaler av nye CD-utgivelser om både gammel og ny musikk. Han bidro også med sterke synspunkter i debatten om musikkens og kunstens plass i samfunnet. Han engasjerte seg sterkt i de siste årenes debatt om ansettelser og oppsigelser i norske musikkinstitusjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.