Ståle Wikshåland var professor ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 1988 til 2017. Hans fagområder var, foruten  musikkvitenskap, blant annet musikkhistorie, musikkanalyse, estetisk teori og kunstfilosofi. Han var instituttleder, ledet i mange år forskningutdannelsen ved instituttet og var i flere år medlem i instituttstyret. Ståle Wikshåland var en kunnskapsrik foreleser studentene satte pris og som mange søkte om å få som veileder for sine masteroppgaver.

Wikshåland tok magistergraden med en oppgave om Theodor W. Adorno og doktorerte i 1995 ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ...en melodi som unnslipper, en innskrift som består". Studier i Claudio Monteverdi og musikalsk barokk. Han har skrevet flere bøker og har fått publisert et omfattende antall artikler både i norske og utenlandske tidsskrifter.

Han var på 1970 – 80-tallet produksjonssekretær i Ny Musikk og med-redaktør i musikktidsskriftet Ballade. Fra 1981 til 1984 var han musikkoordinator ved Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden.

Ståle Wikshåland var både aktet og omstridt som musikkanmelder. I over 30 år kunne man i Dagbladet lese hans engasjerte musikkanmeldelser og grundige analyser og omtaler av nye CD-utgivelser om både gammel og ny musikk. Han bidro også med sterke synspunkter i debatten om musikkens og kunstens plass i samfunnet. Han engasjerte seg sterkt i de siste årenes debatt om ansettelser og oppsigelser i norske musikkinstitusjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.