Special Drawing Rights, internasjonalt betalingsmiddel, skapt av Det internasjonale valutafond, i bruk fra 1970. SDR fordeles mellom fondets medlemsland i forhold til deres kvoter i fondet, og de gir rett til å kjøpe valuta hos hverandre. SDR skal kunne utnyttes praktisk talt automatisk, og forpliktelsene til tilbakebetaling er begrenset. Ordningen forutsetter ikke noen innskudd, men medlemslandene er forpliktet til å stille sine valutaer til disposisjon for inntil det dobbelte av de beløp av SDR som de er blitt tildelt.

Verdien av 1 SDR beregnes som et veid gjennomsnitt av et utvalg valutaer. Fra 2006 ble verdien basert på bare fire valutaer (amerikanske dollar, euro, britiske pund og japanske yen). Vektene for de enkelte valutaer forutsettes revidert hvert femte år. Fra 30. desember 2011 har "kurven", som den kalles, bestått av 41,9 % amerikanske dollar, 37,4 % euro, 9,4 % japanske yen og 11,3 % britiske pund (pr. februar 2015). Fordelingen endres daglig. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.