Sopwith Triplane, britisk enmotors jagerfly (tredekker) brukt under den første verdenskrig.

Sopwith Triplane ble utviklet av Herbert Smith, basert på biplanet Sopwith Pup. Ved å redusere vingekorden, noe som og gav bedre sikt for piloten, greide han å redusere vingearealet uten å redusere vingespennet, og siden alle vingene var utstyrt med balanseror ble det totale arealet til disse økt med over 50 % i forhold til Pup, noe som gav flyet bedre manøvrerbarhet og stigeevne.

Sopwith Triplane fløy første gang i juni 1916, med Harry Hawker bak spakene, ble levert til Royal Naval Air Service (RNAS) for evaluering senere samme måned og skjøt ned sitt første tyske fly allerede 1. juli 1916. Til tross for flyets svært gode egenskaper ble bare 145 fly produsert, 95 av Sopwith Aviation Company og de resterende på lisens av andre leverandører, og utelukkende brukt av RNAS. Flyet gjorde til tross for dette et sterkt inntrykk på tysk side, spesielt i hendene på den såkalte Black Flight (B Flight, Naval 10 Squadron) som med fem fly er kreditert med å ha skutt ned opptil 87 tyske fly uten tap over Vestfronten i perioden mai til september 1917.

Hos tysk flyindustri utløste det et skred av prototyper med tre vinger, men bare Fokker Dr.I ble satt i produksjon. Triplane hadde lite potensiale for videreutvikling og allerede ved slutten av 1917 var det blitt erstattet av Sopwith Camel.

Triplane var utstyrt med enten en Clerget 9Z nisylindret stjernemotor med en ytelse på 110 hk eller en Clerget 9B med en ytelse på 130 hk, og utrustet med en 7,7 mm synkronisert mitraljøse. Vingespenn 8,08 m, lengde 5,94 m, lastet vekt 642 kg, topphastighet 187 km/t (Triplane med 130 hk Clerget 9B).

  • Mason, Francis K.: The British Fighter since 1912, Putnam Aeronautical Books, London, 1992

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.