Sopwith Triplane

Sopwith Triplane ble utviklet av Herbert Smith, og var basert på biplanet Sopwith Pup. Ved å redusere vingekorden, noe som også gav bedre sikt for piloten, greide han å redusere vingearealet uten å redusere vingespennet. Og siden alle vingene var utstyrt med balanseror, ble det totale arealet til disse økt med over 50 prosent i forhold til Pup, noe som gav flyet bedre manøvrerbarhet og stigeevne.

Sopwith Triplane fløy første gang i juni 1916 med Harry Hawker bak spakene, og ble levert til Royal Naval Air Service (RNAS) for evaluering senere samme måned og skjøt ned sitt første tyske fly allerede 1. juli 1916. Til tross for flyets svært gode egenskaper ble bare 145 fly produsert, 95 av Sopwith Aviation Company og de resterende på lisens av andre leverandører, og det ble utelukkende brukt av RNAS.

Flytypen gjorde til tross for det lille antallet sterkt inntrykk på tysk side, spesielt i hendene på den såkalte Black Flight (B Flight, Naval 10 Squadron) som med fem fly ble kreditert med å ha skutt ned opptil 87 tyske fly uten tap over Vestfronten i perioden mai til september 1917.

I tysk flyindustri utløste det et skred av prototyper for tredekker-jagerfly, men bare Fokker Dr.I ble satt i produksjon. Triplane hadde lite potensiale for videreutvikling og allerede ved slutten av 1917 var det blitt erstattet av Sopwith Camel.

Triplane var utstyrt med enten en Clerget 9Z nisylindret stjernemotor med en ytelse på 110 hestekrefter eller en Clerget 9B med en ytelse på 130 hestekrefter. Det var utrustet med en 7,7-millimeter synkronisert mitraljøse. Følgende spesifikasjoner er for Triplane med 130 hestekrefter Clerget 9B motor:

• Vingespenn: 8,08 meter
• Lengde: 5,94 meter
• Lastet vekt: 642 kilogram
• Topphastighet: 187 kilometer i timen

• jagerfly
• første verdenskrig