Smeerenburg

Fundamentet etter en spekkovn på Smeerenburg. Det er stort sett en vegg av størknet fett blandet med sand og småstein som står igjen, såkalt «spekkbetong».
Spekkovnfundament Smeerenburg 2016
Nederlandske hvalfangergraver på nordvest Svalbard. Permafrosten forhindret at gravene kunne anlegges særlig dypt og fryse- og tinebevegelser i bakken har etter hvert dyttet noen kister opp. 
Del av et gravfelt 2016

Svalbard, tidligere hvalfangststasjon med spekkokerierAmsterdamøya ved nordvesthjørnet av Spitsbergen. Navnet kommer av nederlandsk smeer, 'fett eller spekk', «Spekkbyen». I første halvdel av 1600-tallet holdt nederlandske hvalfangere til her om somrene og opptil 17 bygninger og 7 dobbeltovner ble etablert på sandstranden. Ca. 200 menn arbeidet på land og mange andre på skipene. Hvalfangst var et farlig arbeid og det finnes flere hundre graver ved Smeerenburg og i området omkring. Etter 1640 ble grønlandshvalen sjeldnere i fjordene på Spitsbergen, og Smeerenburg forfalt. Nå finnes bare tufter (rester) etter spekkovnene og bygninger, samt graver tilbake.

I årene 1979-1981 undersøkte en tverrfaglig nederlandsk ekspedisjon restene av Smeerenburg samt en del av gravene. Informasjonen dette prosjektet kom frem til har dannet hoveddelen av vår forståelse i dag av hvalfangstperioden på Svalbard. På slutten av 1980-tallet og i 2016 og 2017 har norske arkeologer undersøkt flere graver. De siste utgravningene viser at det organiske materialet i gravene (hud, hår, klær) ikke lenger er bevart av permafrosten. Både Smeerenburg og gravfeltene er i tillegg utsatt for økende kysterosjon, også dette et utslag av klimaendringen i Arktis.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg