Svalbard, tidligere hvalfangststasjon med spekkokerier på Amsterdamøya ved nordvesthjørnet av Spitsbergen. Navnet kommer av nederlandsk smeer, 'fett eller spekk', «Spekkbyen». I første halvdel av 1600-tallet holdt nederlandske hvalfangere til her om somrene og opptil 17 bygninger og 7 dobbeltovner ble etablert på sandstranden. Ca. 200 menn arbeidet på land og mange andre på skipene. Hvalfangst var et farlig arbeid og det finnes flere hundre graver ved Smeerenburg og i området omkring. Etter 1640 ble grønlandshvalen sjeldnere i fjordene på Spitsbergen, og Smeerenburg forfalt. Nå finnes bare tufter (rester) etter spekkovnene og bygninger, samt graver tilbake.

I årene 1979-1981 undersøkte en tverrfaglig nederlandsk ekspedisjon restene av Smeerenburg samt en del av gravene. Informasjonen dette prosjektet kom frem til har dannet hoveddelen av vår forståelse i dag av hvalfangstperioden på Svalbard. På slutten av 1980-tallet og i 2016 og 2017 har norske arkeologer undersøkt flere graver. De siste utgravningene viser at det organiske materialet i gravene (hud, hår, klær) ikke lenger er bevart av permafrosten. Både Smeerenburg og gravfeltene er i tillegg utsatt for økende kysterosjon, også dette et utslag av klimaendringen i Arktis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.