Shahrnush Parsipur

Shahrnush Parsipur er en fremtredende iransk forfatter som har publisert romaner og noveller siden 1960-tallet. Bøkene hennes tar ofte opp historiske hendelser og tematiserer kvinners posisjon i samfunnet. Siden 1994 har hun bodd i USA.

Parsipur begynte å skrive som ung og publiserte en roman og flere noveller under Pahlavi-regimet (1925–1979). Under det samme regimet jobbet hun i statlig tv med et program om landsbykvinner. Hun sa opp denne jobben i 1974 i protest mot at et antall forfattere ble fengslet og noen av dem drept. Hennes protest førte til at hun satt i fengsel i 54 dager.

Etter et studieopphold i Frankrike kom Parsipur tilbake til Iran i tiden etter 1979-revolusjonen. Selv var hun ikke politisk aktiv, men fordi hun befant seg i en bil hvor broren oppbevarte politisk materiale satt hun fengslet i fire år.

Etter løslatelsen i 1986 begynte Parsipur å oversette litteratur til persisk og hun startet en bokhandel. Hun publiserte også sin andre roman, som også er den hun er mest kjent for i Iran; «Touba og nattens betydning» (Touba-wo ma’ni-ye shab). Boken ble godt mottatt i Iran og solgte godt. Romanen følger Toubas liv som konen til en Qajar-prins. Boken beskriver også Irans historie i tiden mellom grunnlovsrevolusjonen (1906–1911) og revolusjonen i 1979. Romanen tar blant annet opp islamsk mystisisme, østlig filosofi og vestlige ideer og trender. Boken omtales som første iranske roman med en magisk-realistisk stil.

I Vesten er Parsipur mest kjent for romanen «Kvinner uten menn» (Zanan bedun-e mardan), publisert i Iran omkring 1989. Hun ble av myndighetene kritisert for at romanen omtaler jomfruelighet og hun ble to ganger fengslet som følge av romanen. Shirin Neshats film basert på romanen fra 2009 fikk flere priser og mye oppmerksomhet. Etter publiseringen av «Kvinner uten menn» har det vært sterke begrensninger på muligheten til å gi ut Parsipurs bøker i Iran. «Kvinner uten menn» ble utgitt i Nina Zandjanis norske oversettelse (Heinesen forlag) i 2020.

Som en følge av begrensninger på sin forfattergjerning forlot Parsipur Iran i 1994 og bosatte seg i USA. Hun har fortsatt å skrive. Bøkene hennes gis særlig ut i USA og Sverige (på det svenske forlaget Baran). Flere av bøkene hennes er oversatt blant annet til engelsk og svensk. Hun har også skrevet artikler om litteratur og jobbet i radio.

Hun har skrevet om sine fengselsopphold i boken Khaterat-e zendan («Fengselsmemoarer»), utgitt i 1996.