Faktaboks

Salhus Tricotagefabrik
Forretningsadresse

Salhusvegen 201, Salhus

Stiftet
1859
Nedlagt
1989
Salhus
Salhus Tricotagefabrik var en del av en blomstrende tekstilindustri i Salhus. Fabrikken ble nedlagt i 1989. I løpet av et par tiår mistet bygda 750 arbeidsplasser i tekstilindustrien.
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY NC ND 4.0
Elektrisk ringspinnemaskin (1958) fra det sveitsiske selskapet Rieter. Salhus Trikotasjefabrikk - Tekstilindustrimuseet, 15. mars 2010
Elektrisk ringspinnemaskin (1958) fra det sveitsiske selskapet Rieter. Salhus Trikotasjefabrikk - Tekstilindustrimuseet, 15. mars 2010
Lisens: CC BY SA 3.0

Salhus Tricotagefabrik var en tekstilbedrift i Salhus, i Åsane utenfor Bergen. Fabrikken var i drift fra 1859 til 1989, og produserte strikkede klær (trikotasje betyr 'strikket stoff'). I dag holder Norsk Trikotasjemuseum til i de gamle fabrikklokalene.

Historie

Salhus Tricotagefabrik, 1880-årene

Salhus Tricotagefabrikk sett fra sjøen, omkring 1880. Helt til høyre er kullhuset der kullskutene la til. Kullet ble heist opp i tønner til andre etasje, der det ble tømt over i trillebårer og kjørt til kullbingen.

Av /Museumssenteret i Hordaland/Digitaltmuseum.

Opprinnelsen til Salhus Tricotagefabrik kan spores tilbake til 1859. Et festebrev datert 12. august 1859 viser at slesvigerne Philip Clausen og fargemester Johan Ernst Christian Ramm leide grunn av Søren Hammer i Nordrehavn i Salhus, og på denne grunnen ble det sommeren 1859 satt i gang bygging av fabrikklokaler. Produksjonen ble satt i gang samme høst. Firmaet bak byggingen het den gang «Firma J. Ramm & Clausen»,

Fabrikken ble startet som en trikotasjefabrikk, det vil si at fabrikken produserte strikket tøy. Mellom 1865 og 1888 var arbeidsstokken rundt 50-60 personer. Fabrikasjonen i den tidlige fasen var etter dagens begreper temmelig primitiv.

I begynnelsen kjøpte fabrikken ferdigspunnet garn fra Arne Fabrikker, før den etter noen år fikk egne spinnemaskiner. Strikkemaskinene var såkalte rundstoler, med sveiv for håndkraft. Kardemaskinene ble drevet av dampmaskiner, mens spinnemaskinene var halvautomatiske. Spoling og tvinning ble utført på rokker. Vasking og etterbehandling var også manuelt arbeid, men mot slutten av 1860-årene kom det remdrift på vaskemaskinene.

I etableringsfasen var det vanlig at syerskene måtte ha sine egne symaskiner for å få arbeid på fabrikken. Men allerede i den tidlige fasen var det både tekstilproduksjon og konfeksjonering, og det ble fort et flertall av kvinner blant arbeiderne, selv om det i oppstarten var flest menn i fabrikken.

Det ble tidlig bygget arbeiderboliger for arbeiderne i trikotasjefabrikken. Stedet vokste og i 1875 var det omkring 200 personer bosatt i Salhus.

Etter konkursen i 1888

Uheldige investeringer i andre foretak medførte konkurs i 1888. Maskiner, anlegg, arbeiderboliger, skolebygg og direktørbolig ble lagt ut for salg. Virksomheten ble etter dette reorganisert som aksjeselskap med Ph. Clausen som disponent og etter hvert som dominerende eier. I 1894 etablerte den eldste sønnen til Ph. Clausen – Jürg Clausen – Salhus Væverier som en selvstendig bedrift. Bedriftene var imidlertid to separate foretak, og Salhus Væverier drev kun med stoffproduksjon og hadde en mindre arbeidsstokk enn trikotasjefabrikken.

I 1888 ble det vi i dag kjenner som Salhus Tricotagefabrik formelt etablert. Fabrikken gikk da inn i en moderniseringsfase med tanke produksjonsutstyr og anlegg. Det ble investert i nye maskiner og etter 1900 og utover på 1910-, 1920,- og 1930-tallet ble fabrikkanlegget forbedret og bygget ut.

De fleste maskinene ble i løpet av 1920-tallet drevet av elektromotorer. På samme tid ble det bygget nye arbeiderboliger i nærheten av fabrikken, for å løse boligproblemet som fulgte av veksten i produksjon og antall sysselsatte fra slutten av 1890-tallet og utover på begynnelsen av 1900-tallet. I 1920 arbeidet omkring 140 mennesker ved fabrikken, i 1930 hadde fabrikken mellom 190 og 200 ansatte, og i begynnelsen av 1940 var det nesten 290 ansatte ved fabrikken.

Produksjonen på 1900-tallet

Salhus Tricotagefabrik, interiør
Salhus Tricotagefabrik, interiør
Av /industrimuseum.no.
Genser
Strikket skigenser av merket Krone Geysir, 1950-tallet.
Genser
Av .

Produksjonslinjen gikk fra ullmottak, vasking av ull, farging, karding, spinning av garn, spoling, og videre til strikking av stoff. Deretter ble stoffet skåret til, sydd sammen, kontrollert og pakket. Fabrikken produserte strømper, undertøy, gensere og badedrakter for kvinner og menn. Klærne var av både ull og bomull.

Dersom en skal antyde noe om mengden ulltøy kontra mengden bomullstøy, ble det i 1930 produsert 80 000 kg trikotasje i ull og halvull, og 140 000 kg trikotasje i bomull. I 1939 ble det også produsert 80 000 kg trikotasje i ull og halvull, mens bomullsproduksjonen hadde steget til 210 000 kg. I 1950 var det også mest bomullsprodukter som ble laget ved fabrikken, omkring 110 000 kg ullvarer og 185 000 kg bomullsvarer. Fabrikken etablerte merjet Krone på 1930-tallet, og Krone Maco undertøy ble en av fabrikkens mest kjente merkevarer.

Med tanke på sysselsetting og produksjon, var 1950- og 1960-tallet fabrikkens storhetstid. I oktober 1957 var antall ansatte ved fabrikken oppe i 360 personer. Arbeidsstokken var fordelt på 30 funksjonærer og 330 arbeidere. Blant arbeiderne var det 206 kvinner og 124 menn. Salgsverdien av egen produksjon var dette året på 13 550 546 kroner.

Avvikling

På begynnelsen av 1980-tallet kom fabrikken inn i en økonomisk krise. På grunn av salgssvikt og økt konkurranse med billigvarer, ble produksjonen i Salhus for dyr. I 1982 ble spinneri- og karderidelen av fabrikken lagt ned, mens resten av fabrikken var i drift frem til 1989.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Forrás, Peter (2009). «Vi behøver ikke at passe paa arbeideren, vi passer kun paa arbeidet»: Arbeid og rasjonalisering i Salhus Tricotagefabrik 1920-1967. Bergen: Norsk Trikotasjemuseum
  • Låstad, Einar (1984). Historik over A/S Salhus Tricotagefabriks virksomhet 1859-1984. Åsane
  • Teigland, Svein Helge (1994). Teknologi, ressurser og arbeidere i norsk trikotasjeindustri: Firma Ramm og Clausen. Universitetet i Bergen

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg