Sagadrakt – Store norske leksikon

Sagadrakt

Barbro Fauske Steinde/Norsk bunadleksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Sagadrakten er skapt av Anna Marie Sandvig Sørensen fra Tønsberg og ble lansert i 1981. Draktene er tenkt uten tilknytning til noe bestemt geografisk område og er inspirert av elementer fra klesskikken i middelalderen.

Faktaboks

Bunadskategori: Kategori 5

Det har i seinere tid vært svært populært å lage seg kostymer fra vikingtid og middelalder. Det varierer i stor grad hvor sterk tilknytning til historia slike kostymer har. Ofte bygger de like mye på norske kunstneres syn på middelalderdrakter, slik disse tegnet dem rundt 1900, som på det lille som finnes av kunnskap om klær før reformasjonen. Sagadrakten har også sterke fellestrekk med for eksempel draktene Erik Werenskiolds illustrasjoner til Snorres kongesagaer.

Det er flere grunner til at rekonstruksjon av bunader i Norge ikke bygger på så gammel historie. For det første er det veldig lite tekstilmateriale bevart fra så lang tid tilbake, slik at en har minimal kunnskap om hvordan folk gikk kledd. For det andre regner en ikke med at det hadde utkrystallisert seg regionale variasjoner på den tida, noe som utgjør et sterkt preg på de yngre folkedraktene som har blitt til bunader.

Derfor er det naturlig å plassere Sagadrakten sammen med de komponerte bunadene som er inspirert av drakthistoria vår – uten å være nøyaktig kopiert etter plagg som tilhører en bestemt tidsperiode og et avgrensbart geografisk område.

Draktdeler, kvinne

Sagadrakten er lagd som en kjole i ullstoff, med burgunder, rustrødt, mørkeblått, mellomblått og mørkegrønt som fargevalg. Kjolen har oval halsutringing og er innsvingt i livet. Den er fotsid. På stakken er det brodert et figurativt mønster med utgangspunkt i bayeuxteppet, som skildrer slaget ved Hastings i 1066. Det er brodert med to-tråders ullgarn på linstoff.

Rundt halsringinga er det også en brodert bord. Denne har motiv av fabelfugler. I livet er det et brodert et belte med fangband. Det er designet eget metall til Sagadrakten, i bronse. Det er ei brystnål, hekter i ermene på kjolen, beltespenne og et kors som festes i fangbandet. Som ytterplagg er det lagd en kep i samme stoff som kjolen.

Det er lansert et vevd band som hodeplagg, og det er også lagd håndveske i samme stoff som kjolen, med bronselås og bronselenke.

Draktdeler, mann

Middelalderplagget for menn var ei kofte, med form som det vi i dag gjerne kaller en kjortel. Den var knekort, og hadde belte i livet. Dette var utgangspunktet for mannsutgaven av Sagadrakten. Den lages i samme type ullstoff som kvinnedrakta, men bare i grønt eller mørkeblått. Nederst har den samme slags broderi som på kvinnenes stakk, mens det rundt halsringinga er to broderte felt. I stedet for brodert belte har mannen lærbelte med nagler og spenne i bronse. Det hører kappe til mannens Sagadrakt også, og den holdes sammen med to nåler med lenke mellom. Samme brystnål som for kvinnene brukes også til denne, og ermene har samme type bronsehekter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Andre bunader og festdrakter

Barbro Storlien