Rolf Widerøe, norsk ingeniør og fysiker. 1927 dr.ing. ved Den tekniske høyskole i Aachen, 1928–31 ansatt ved AEG, Berlin, 1933–37 ved N. Jacobsens elektriske verksted, Oslo, 1937–40 ved National Industri, 1940–45 ved Norsk Elektrisk og Brown Boveri og fra 1946 ved Brown Boveri, Baden, Sveits, 1953–72 dessuten professor ved den tekniske høyskolen i Zürich.

Widerøe konstruerte 1928 den første lineærakselerator for positive ioner, men nådde ikke opp i energier av praktisk interesse, for eksempel i kjernefysikken, fordi det radiotekniske utstyret på det tidspunktet var for lite utviklet. Samme år foreslo han betatronprinsippet som en metode for å akselerere elektroner, og da disse maskinene kom i bruk (etter 1940) deltok han i det videre utviklingsarbeidet. 

Under andre verdenskrig drev Rolf Widerøe forskning i tysk tjeneste. Som følge av det fikk han et forelegg på 5000 kroner for landssvik i november 1946.

Den første fungerende betatron i Europa ble bygd av Widerøe og hans medarbeidere. Han var konsulent ved bygging av en rekke større akseleratorer, blant annet 30 GeV protonsynkrotronen ved CERN, og er kjent for arbeider innen strålingsfysikk. Han høstet også stor internasjonal anerkjennelse for sin innsats for bruk av akseleratorer innen medisin. Widerøe ble hedret med en rekke priser og æresdoktorater.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. april 2015 skrev Fride Eeg-Henriksen

Denne biografien kunne vel trenge en oppdatering knyttet til Rolf Widerøes NS-vennlighet. Det står kort om det på Wikipedia, og artikkelen i "Norske Røster" sier også litt https://norskeroster.wordpress.com/2013/01/22/rolf-wideroe-dr-ing-oslo/. Det ser ut til å være artikkel fra boken med samme tittel som finnes i bokhylla, Nasjonalbiblioteket.

9. juli 2015 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Fride,
Takk for innspill! Vi har nå lagt til en setning om dette, i samråd med Tore Pryser, fagansvarlig for andre verdenskrig (i Norges historie).
Vennlig hilsen
Marte, redaksjonen

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.