Robert Plant dannet skole for heavy metal-vokalister med sin kraftige, lyse stemme og lange, gjennomtrengende skrik i Led Zeppelin-tiden. Som soloartist har han nektet å hvile på laurbærene og heller gått tilbake til sine bluesrøtter eller utforsket world music.

Plant sang rhythm & blues, soul og poprock i en rekke grupper i Birmingham-området før han var med på å starte Led Zeppelin i 1968. Etter oppløsningen i 1980 fulgte en variert solokarriere som begynte i 1982 med Pictures At Eleven. Han fikk solohits med Big Log (fra oppfølgeren The Principle of  Moments, 1983) og Tall Cool One (fra Now And Zen, 1988). På soloalbumet Shaken ’n’ Stirred (1985) eksperimenterte Plant med hiphop, synthesizere og intrikate rytmer. På åttitallet var han også med i supergruppa The Honeydrippers, som spilte rhythm & blues i 50-tallsstil på sitt eneste album, The Honeydrippers Volume One (1984). De fikk USA-hits med Sea of Love (5. plass) og Rockin' at Midnight.

På soloalbumet Manic Nirvana (1990) vendte Robert Plant delvis tilbake til Led Zeppelin-soundet. Fate of Nations (1993) ga ham en Topp 30-hit i UK med 29 Palms. I 1994 og 1998 ga han ut album sammen med Led Zeppelin-kollega Jimmy Page: No Quarter - Unledded (live) og Walking Into Clarksdale. I 2002 kom soloalbumet Dreamland, og han nådde Topp 10 i Norge med oppfølgeren Mighty Rearranger (2005).

Raising Sand, der Plant sant duetter med countrystjernen Alison Krauss, fikk status som et av årets beste album i 2007, ble tildelt en rekke priser og oppnådde høye salgstall. Det gikk til topps i Norge, der det ble 2. plass på soloalbumet Band of Joy (2010), som var oppkalt etter et av Plants 60-tallsband, og det mindre kommersielle, men like kritikerroste Lullaby...And The Ceaseless Roar (2014).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.