Relevansteori er en teori innen språkvitenskap som dreier seg om kommunikasjon. Det overordnede målet med teorien er å forklare hvordan kommunikasjon er mulig, kognitivt sett. Spesielt er det fokus på hvordan det er mulig for mottakere å tolke inn mening som avsenderen kommuniserer uten å si det direkte.

Teorien ble utviklet av Dan Sperber og Deirdre Wilson, og den ble presentert for første gang i sin fulle bredde i boka Relevance: Communication & Cognition (1986).

Grunnlag

Relevansteorien viderefører fire grunnleggende innsikter fra språkfilosofen Paul Grice (1967/1989):

  1. Språklige ytringer brukes til å kommunisere mer enn det semantiske innholdet i ytringen.
  2. Det å forstå meningen til en ytring vil si å forstå hva avsenderen har som hensikt å kommunisere med ytringen.
  3. Det å tolke inn pragmatisk mening er en slutningsbasert prosess.
  4. Relevans spiller en rolle i utledningen av pragmatisk mening.

Relevansteorien forklarer hvordan kommunikasjon er mulig ved å ta utgangspunkt i generelle egenskaper ved menneskelig kognisjon.

Det kommunikative relevansprinsippet

Mennesker er utsatt for mange stimuli som ikke nødvendigvis er nyttige, men som kan være det. Ifølge relevansteorien begrenses bearbeidingen av stimuli fordi det menneskelige kognitive systemet er relevansorientert. Stimuli som er relevante, blir bearbeidet kognitivt og er opphav til videre slutninger, mens stimuli som ikke er relevante, sorteres bort. Ifølge relevansteorien er denne relevansorienteringen en grunnleggende egenskap ved menneskelig kognisjon, og noe som også påvirker hvordan mennesker tolker ytringer.

Gitt at mennesker er relevansorienterte, vil ytringer og andre kommunikative handlinger som er tydelig rettet mot en person, bringe med seg et «løfte» om at ytringen skal være relevant for mottakeren. Dette er formulert i det kommunikative relevansprinsippet, som er sentralt i relevansteorien:

«The communicative principle of relevance: Every act of ostensive communication communicates a presumption of its own optimal relevance.»

Det ligger ikke en antagelse i dette prinsippet om at alle ytringer nødvendigvis er relevante. Men prinsippet tilsier at mottakere vil anta at en ytring som er rettet mot dem er relevant for dem når de ser etter hva avsenderen kan ha ment. Dette vil i sin tur påvirke tolkningen av ytringen.

Relevans

Relevans defineres i relevansteorien som en passe balanse mellom prosesseringsarbeid og positive kognitive effekter. En positiv kognitiv effekt er en endring av en persons representasjon av verden som er verdt å ha.

Relevansteorien forutsier at en mottaker som tolker en ytring og ser etter avsenderens intenderte mening med ytringen, vil teste ut de lettest tilgjengelige tolkningshypotesene først. Videre forutsier teorien at en mottaker vil godta den første tolkningshypotesen som fører til tilstrekkelig mengde verdifulle endringer av personens representasjon av verden i den gitte situasjonen.

Relevansteorien har vært, og er, svært innflytelsesrik.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Sperber, D. & Wilson, D. (1986/1995). Relevance: Communication & Cognition. Blackwell.
  • Wilson, D. & Sperber, D. (2004). Relevance theory. I L. R. Horn & G. Ward (Red.), The Handbook of Pragmatics (s. 607–632). Blackwell.
  • Wilson, D. (2009). Relevance theory. I L. Cummings (Red.), The Pragmatics Encyclopedia (s. 393–399). Routledge.
  • Wilson, D. (2016). Relevance Theory. I Y. Huang (Red.), Oxford Handbook of Pragmatics. Oxford University Press. 10.1093/oxfordhb/9780199697960.013.25.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg