Rødhette

Rødhette er et eventyr som ble skrevet ned og publisert av brødrene Grimm. I den mest kjente varianten sendes Lille Rødhette til bestemor i skogen med kake og vin. Hun må love moren å gå direkte til bestemors hus. Hun møter en ulv som fritter henne ut og narrer henne til gå av fra stien for å plukke blomster. Dermed bryter hun morens påbud. Når hun kommer fram, ligger ulven der i bestemors klær etter å ha slukt bestemoren. Så kommer den kjente dialogen mellom ulven og Rødhette: «— Hvorfor har du så store ører (øyne, hender), bestemor? — Så jeg kan høre (se, klappe) deg bedre. — Men hvorfor har du så stor munn, bestemor? — Så jeg kan ete deg bedre!» Etter også å ha slukt Rødhette, legger ulven seg til å sove. En jeger kommer forbi og oppfatter situasjonen, spretter opp ulven og befrir bestemor og Rødhette.

Brødrene Grimm skrev ned eventyret på grunnlag av oppskrifter etter søstrene Johanna og Marie Hassenpflug fra Kassel, og fikk det trykt i Kinder- und Hausmärchen i 1812. De gjenga to versjoner av eventyret; den mest kjente, fra Johanna Hassenpflug, er den som er beskrevet over. I Marie Hassenpflugs versjon lyder derimot Rødhette morens råd, og går rett til bestemors hus. Sammen lurer de ulven, som faller ned fra taket og drukner i vasstrauet.

Eventyret kan regnes som et undereventyr. Det er utbredt over hele Europa, men ukjent i norsk muntlig tradisjon. Den tidligste trykte versjon av eventyret finnes i Charles Perraults samling av franske folkeeventyr, Gåsemor forteller (1697). Hans versjon av fortellingen om jomfruen som møter ulven har imidlertid ingen lykkelig slutt. Grimm selv skriver at søstrene Hassenpflugs muntlige fortelling viser påvirkning fra Ludwig Tiecks tyske gjendiktning av Perraults eventyr.