Parot-doktrinen – Store norske leksikon

Parot-doktrinen var en spansk rettspraksis som ble anvendt hovedsakelig på terrorister tilknyttet den spanske separatistorganisasjonen ETA. I henhold til denne rettspraksisen trekkes straffereduksjonen fra hver fengselsstraff individuelt, og endret på en tidligere praksis der straffereduksjonen ble beregnet utfra den totale soningstiden på maksimalt 30 år. Parot-doktrinen ble anvendt hovedsakelig i terrorsaker mot ETA-fanger, som var dømt etter den spanske straffeloven av 1973 for kriminelle handlinger begått mellom 1977 og 1995, og i tilfeller med svært lang fengselsdom, ofte flere tusen år.

Faktaboks

Også kjent som

spansk Doctrina Parot

engelsk Parot Doctrine

I praksis medførte Parot-doktrinen at fengselsstraffen ble lengre. Denne tolkningen av straffeloven ble anvendt for første gang i 2006 i saken mot ETA-fangen Henri Parot, som ble idømt over 6000 års fengsel i 1990. Parot-doktrinen ble anvendt med tilbakevirkende kraft for å forsinke løslatelsen av fanger med svært lang fengselsstraff, og la stor vekt på hensynet til terrorofrene og deres etterlatte.

Opphevet av Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD)

Parot-doktrinen ble anvendt ved vurderingen av straffereduksjon for flere tidligere dømte ETA- fanger. I et tilfelle ble denne rettspraksisen anket inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) av Ines del Río, en baskisk separatist og ETA-fange idømt over 3000 års fengsel for en rekke terrorhandlinger som fant sted i Spania på 1980-tallet, med påstand om krenkelse av artikkel 5 og 7 i Den europeiske menneskerettskonvensjon. Bakgrunnen for anken var at den terrordømte hadde fått innvilget en straffereduksjon som ble opphevet da Parot-doktrinen ble anvendt i hennes sak. I 2013 ga domstolen i Strasbourg fangen medhold, og Spanias regjering og domstolene rettet seg etter dette. EMDs avgjørelse medførte løslatelse av et betydelig antall ETA-fanger i løpet av få uker, noe som vekket en omfattende samfunnsdebatt i Spania.

Generelle regler for lange fengselsdommer i Spania

Spansk straffelov har ikke noen øvre grense for antall år man kan bli dømt for, men det finnes derimot en øvre grense for soning i fengsel. Inntil 2003 var denne 30 år, men etter en lovendring i José María Aznars regjeringstid ble grensen hevet til inntil 40 år i spesielle tilfeller, blant annet terrorisme. Dette medfører i praksis at mange av ETA-fangene ble idømt mange tusen års fengsel, hvorav maksimum 30 år kunne sones i fengsel. Fram til 1995 kunne man få straffereduksjon for arbeid og god oppførsel. Det ble gitt én dags reduksjon for to dagers arbeid i fengselet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Lovdata (Beskrivelse av Den Europeiske Menneskerettsdomstolens avgjørelse)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Spanias samtidshistorie

Alejandro Søreng-Wold

Universitetet i Bergen