Norsk pasientskadeerstatning

Pasientskadeloven inkluderer skader som har skjedd i en institusjon, som for eksempel sykehus, under spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Videre inkluderes skader som har skjedd under ambulansetransport. I tillegg inngår skader som er voldt av helsepersonell som gir helsehjelp og som har offentlig autorisasjon eller lisens, og personer som opptrer på vegne av disse. Skader som er voldt av helsepersonell som er midlertidig i Norge uten autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, men som har rett til å utøve yrket, inkluderes også. I tillegg til andre personer som er fastsatt i forskrift.

Det fremgår av pasientskadeloven § 1 at skadene regnes som pasientskader dersom de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev.

Pasienten og andre som har hatt et tap på grunn av en pasientskade har krav på erstatning dersom skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp, teknisk svikt ved utstyr, smitte eller infeksjon som i hovedsak ikke skyldes pasientens tilstand eller sykdom, vaksinasjon, samt forhold som gir grunnlag for ansvar for helse- og omsorgstjenesten eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler.

Ved vurderingen om pasienten eller andre som har lidt et tap på grunn av en pasientskade har krav på erstatning skal det tas hensyn til om de krav som det er rimelig å stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet er tilsidesatt. Når utilstrekkelige ressurser er fordelt på en forsvarlig måte og virksomheten i alminnelighet holder en forsvarlig standard gir ikke utilstrekkelig ressurser i seg selv grunnlag for erstatning.

Dersom man ikke finner årsaken til pasientskaden, men skaden sannsynligvis skyldes ytre påvirkning på en pasient under behandlingen, skal det normalt legges til grunn at skaden skyldes feil eller svikt ved ytelsen av helsehjelp.

Reglene er basert på et såkalt objektivt ansvar. Det innebærer at ansvar kan slås fast uavhengig av om det foreligger «skyld». Vurderingen går i stedet ut på om det som er gjort er innenfor eller utenfor det som forventes. Dette bidrar til at det ikke fokuseres på enkeltpersoners feil (som er vanlig ved erstatningskrav etter de alminnelige erstatningsreglene), men derimot på om det er blitt gjort en feil. Dersom det foreligger svikt ved hvordan pasienten har fått helsehjelp gis erstatning selv om ingen kan lastes.

Saksbehandlingen hos NPE er gratis. Pasientens utgifter til advokathjelp dekkes dersom den som utreder saken har truffet et vedtak om det, eller utgiftene må regnes som en del av det tapet som følger skaden. Pasienten kan kreve at det avklares på forhånd hvilke advokatutgifter som vil bli dekket. Reglene om advokatbistand følger av pasientskadeloven § 11.

NPE har et styre oppnevnt av Kongen som består av fem medlemmer. Styret skal ha en leder og en nestleder. Leder og nestleder oppnevnes for to år, øvrige tre medlemmer for tre år.

Styret skal blant annet føre tilsyn med at NPEs virksomhet er organisert slik at den er i samsvar med lover, forskrifter og instrukser, fastsette budsjett og avgi regnskap og en årlig rapport om virksomheten i NPE til Helse- og omsorgsdepartementet.

NPE ble opprettet i 1988, og skulle i utgangspunktet fungere som en foreløpig ordning i en treårs periode frem til pasientskadeloven trådte i kraft.

Den 1. juli 1992 ble ordningen ytterligere utvidet til å omfatte skader som var oppstått på offentlige psykiatriske sykehus og poliklinikker, samt ved kommunale legevakter og i kommunelegetjenesten. Ventelistepasienter som er behandlet i utlandet ble inkludert mot utgangen av år 2000.

Pasientskadeloven trådte i kraft 1. januar 2003 og omfattet kun offentlig helsetjeneste. Fra 1. januar 2009 ble privat helsetjeneste også inkludert. Pasientskadeloven gjelder nå alle skadetilfeller som faller inn under virkeområdet. For den private helsetjenesten vil skader som fant sted før 1. januar 2009 følge de alminnelige erstatningsreglene.

• Lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) av 15. juni 2001 nr. 53.
• Forskrift om Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda av 20. desember 2002 nr. 1625.
• Syse, Aslak, Pasientrettighetsloven med kommentarer, 3. utg. 2009, Gyldendal Norsk Forlag AS
• Norsk pasientskadeerstatning (hjemmeside)