Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) er et uavhengig offentlig organ som har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge.

NIM har hovedkontor i Oslo og et kontor i Kautokeino. Dagens NIM ble opprettet gjennom lov 22. mai 2015 nr. 33 om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (nedenfor omtalt som NIM-loven).

Arbeidet med å fremme og beskytte menneskerettighetene skjer på en rekke ulike måter. Blant annet bidrar NIM med fagkunnskap og veiledning til ulike offentlige og private aktører, NIM avgir uttalelser om menneskerettsrelevante spørsmål for eksempel i forbindelse med at nye lovforslag sendes på høring, NIM gir undervisning og bidrar til å spre informasjon om menneskerettighetene.

Hvert år utarbeider NIM en årsmelding der det redegjøres for menneskerettighetssituasjonen i Norge og der det gis anbefalinger om hva som kan forbedres. NIM deltar dessuten i internasjonale nettverk på menneskerettsfeltet og rapporterer om menneskerettssituasjonen i Norge til FNs ulike menneskerettskomiteer.

NIM tar ikke stilling til om det har funnet sted menneskerettighets-brudd i enkeltsaker. Den nasjonale institusjonens oppgaver er nærmere regulert i NIM-loven § 3.

Menneskerettigheter sikres ikke gjennom lover og konvensjoner alene. For at menneskerettigheter skal bli reelle, må rettighetene implementeres i praksis. Kun gjennom implementering på nasjonalt plan kommer menneskerettighetene borgerne til gode. Internasjonalt er det i dag en økt bevissthet rundt viktigheten av nasjonale menneskerettsinstitusjoner, fordi deres virksomhet nettopp bidrar til konkretisere rettighetenes betydning på nasjonalt plan og dermed til menneskerettsrealisering.

Ideen om å etablere nasjonale institusjoner for menneskerettigheter oppstod allerede da FN ble etablert, men ble først formalisert gjennom utarbeidingen av de såkalte Paris-prinsippene, prinsipper som omhandler organiseringen av nasjonale menneskerettsinstitusjoner. En milepæl ble nådd da FNs generalforsamling 21. desember 1993 ga sin tilslutning til Paris-prinsippene gjennom resolusjon A/RES/48/134. Siden har Paris-prinsippene fått bred tilslutning og danner den ytre rammen for hva som kreves for at en nasjonal institusjon skal anerkjennes som legitim og troverdig.

Det er etablert et europeisk nettverk for europeiske menneskerettsinstitusjoner, European Network of National Human Rights Institutions, ENNHRI. På globalt plan skjer samarbeidet gjennom Global Alliance of National Human Rights Institutions, GANHRI.

Per februar 2018 var det 120 nasjonale menneskerettighets-institusjoner i verden, 77 av disse anses å fullt ut tilfredsstille Paris-prinsippene og er som følge av dette tildelt såkalt A-status. Norske NIM fikk A-status i mars 2017, noe som var et sentralt mål bak NIMs opprettelse i 2015. Denne statusen gir spesiell tilgang til FN-systemet og fullverdig medlemskap i det europeiske og globale nettverket av nasjonale menneskerettsinstitusjoner.

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo hadde i perioden 2001 til 2015 status som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. For å kunne tilfredsstille Paris-prinsippene fullt ut vedtok Stortinget at det skulle opprettes en ny nasjonal institusjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.