Nils Nilsen var en norsk misjonær. Sammen med misjonærene John Engh (1833–1900) og Martinius Borgen (1834–1915) startet han det første norske misjonsarbeidetMadagaskar i 1866.

Nilsen reiste fra Madagaskar i 1886 og sluttet som misjonær i 1887. Han utvandret til USA i 1888. Etter han sluttet som misjonær ble Nilsen bindeledd til norsk- amerikanske misjonsmiljøer. Dette var miljøer som hadde stor betydning for finansieringen av misjonsarbeidet.

Bakgrunn

Nils Nilsen var født på Nedre Mjelde ved Haus og startet i 1859 på utdanningen som misjonær ved Misjonshøgskolen i Stavanger, 25 år gammel. Nilsen reiste først ut som misjonsmedhjelper til Sør-Afrika (daværende Zululand) for Det Norske Misjonsselskap (NMS) i 1864 . Arbeidet her hadde startet i 1844 og var godt etablert da han kom. Som nyutdannet misjonær, uten den språklige og kulturelle kompetansen som de etablerte misjonærene hadde, var det naturlig at han ble sendt til Madagaskar da landet ble åpnet for det norske misjonsselskapet.

Misjonering på Madagaskar

Arbeidet på Madagaskar ble startet etter ett års forhandlinger i Antananarivo med landets myndigheter og britiske misjonærer fra London Missionary Society. Landets myndigheter ga adgang til å drive misjon i landet. Kontakten med det britiske misjonsselskapet skjedde fordi disse allerede hadde kontakt med landets myndigheter og dermed kunne støtte den norske etableringen og for å fordele misjonsmarkene. Det norske misjonsselskapet startet misjonsarbeidet syd for Vakinankarata fjellene i et område de norske misjonærene kalte Nord-Betsileo.

De tre misjonærene grunnla misjonsstasjonen på Betafo i 1867 og stasjonene Masinandraina og Antsirabe (Sirabe) i 1869. Nilsen var først medhjelper på misjonsstasjonen Betafo fra 1868–1869, senere bestyrte han Masiandrana stasjonen som han anla i 1869–1872 og Loharano stasjonen fra 1872–1886. Han ble ordinert som prest i Antisrabe den 15. september 1878.

Misjonsstasjonene var viktige sentra for utvikling av landbruk, utdanning og forkynnelse. Nils Nilsen drev med melkekyr på Loharano stasjonen. Han la vekt på næringsutvikling og praktisk arbeid. Denne tilnærmingen ga ham også en viktig posisjon i miljøene som støttet opp under misjonsarbeidet.

Nils Nilsen ble gift med Inger Nilsen (født Ommundsen). Datteren Antonette Nilsen Halvorson (1870–1966) vokste opp på Madagaskar og reiste tilbake til Loharano som misjonær fra 1897–1916 sammen med sin mann Peter Halvorson. Hun og mannen skrev en bok om misjonsarbeidet som også beskriver faren og morens arbeid.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berget, Aase Vig og Høimyr, Nils Kristian (2007). Prolog og scenario for pionertiden i det norske misjonsselskaps arbeid på Madagaskar 1866 – 1900. Oslo/Stavanger: Misjonshøgskolen Misjonshøgskolens arkiv http://www.mhs.no/arkiv/
  • Halvorson, Antonette Nilsen og Halvorson, Michael James (2003). Loharano (The Water Spring): Missionary Tales from Madagascar. Charlotte, NC: Warren & Howe Publishers.
  • Skeie, Karin Hestad (2012). Building God’s Kingdom. Norwegian Missionaries in Highland Madagascar 1866 – 1903. Leiden, Nederland: Brill.

Kommentarer (1)

skrev Hans-Jørgen Wallin Weihe

Det er få artikkler jeg har fått så mye spørsmål om som denne - det er tydelig stor interesse for denne misjonæren. Datteren har skrevet en bok om misjonsarbeidet som anbefales

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg