Muhammad 5.

Muhammad 5. var sultan av Marokko fra 1927 til 1957, og konge av Marokko mellom 1957 og 1961.

Muhammad ble sultan i 1927, mens Marokko fortsatt var et fransk protektorat. Han var tredje sønn av sultan Mawlay Yusuf, men ble foretrukket av franskmennene over sine to eldre brødre. På tross av dette ble sultanen snart en stemme for marokkansk nasjonalisme. Under andre verdenskrig, da denne bevegelsen vokste, ble sultanen også et symbol for nasjonalistene.

Da Marokko ble medlem av den franske union i 1946, førte Muhammed forhandlinger med Frankrike om reformer og større selvstendighet, uten resultat. I stedet oppildnet franskmennene til et lokalt opprør mot sultanen i 1951. Under påskudd av å beskytte sultanen ble han satt i husarrest og tvunget til å ta avstand fra nasjonalistbevegelsen. I 1953 ble han så deportert til Korsika.

I kjølvannet av deportasjonen økte uroen i protektoratet, og da Frankrike fikk problemer også i nabolandet Algerie, ble det besluttet å forhandle med sultanen igjen. I 1955 fikk Muhammed komme hjem, og året etter ble Marokko selvstendig. I 1957 ble han kronet som Muhammed 5. I sin relativt korte periode som statsoverhode innsatte han sin egen sønn Mawlay al-Hassan Muhammad ibn Yusuf som statsminister. Sønnen etterfulgte faren som Hassan 2 i 1961.