Mosselbukta er en fem kilometer lang og opptil åtte kilometer bred bukt på østsiden av Wijdefjordens munning, på nordkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den ligger i nordvest−sørøst retning. En tynn landtunge stenger nesten den innerste delen av bukta og danner Mossellaguna.
Opprinnelsen til navnet er usikker. Forlag inkluderer at det kan være en forvrengning av «mussel» (musling) eller «mors(ch)» som marsh (myr på engelsk). At det var navnet til en nederlandsk skipper, er et annet forslag. Baie des Coquilles (Skjellbukt) og Baye des Moules ou du Croissant (Mussel eller Croissant-bukt) er andre forslag som i oversettelse fra fransk til engelsk nærmer seg dagens Mosselbukta, som faktisk var et av navnene brukt på bukta allerede på 1600-tallet.
Ytredelen av Wijdefjorden inkludert Mosselbukta er et av relativt få områder på Svalbard som ikke ligger i nasjonalpark eller naturreservat.
Midt på nordsiden av bukta ligger rester etter hovedstasjonen til en svensk vitenskapelig overvintringsekspedisjon i 1872−1873 under ledelse av den finsk-svenske polarforskeren Adolf Erik Nordenskiöld (1832–1901). Stasjonen ble kalt Polhem og besto opprinnelig av hovedbygningen samt tre observatorier, et magnethus og en badstu, som var en flyttet pomor-russisk hytte fra nordøstsiden av Mossellaguna. I dag står stort sett bare ruiner og tufter igjen. Disse restene har imidlertid meget stor verdi som kilder til det som var en stor vitenskapelig base på den tiden. Graven etter Adolf Andersson Svan fra mannskapet på forsyningsskipet Gladan ligger et stykke fra Polhem. Han døde under overvintringen. En norsk fangsthytte – Polheim, en tidligere arbeidsbrakke fra 1970-tallet – står et stykke lengre nordover fra Polhem og er i brukbar stand.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.