Naturgeografisk kan Mosambik deles i tre hovedregioner: Mosambiksletta, Zambezihøylandet og Malawiplatået øst for Malawisjøen.

Mosambiksletta dekker ca. 2/3 av landets areal, og består av yngre sedimentære lag, særlig marine krittavleiringer. Det finnes også store områder med ufruktbar, sandholdig jordsmonn. Sletta er bredest i sør, og hever seg jevnt fra kysten inn mot Manicaplatået og Malawihøylandet. De mest fruktbare områdene finnes omkring elvene (Zambezi, Pungué, Buzi, Rovuma, Save, Limpopo). Sør for Zambezideltaet blir kysten preget av sanddyner og laguner.

Zambezihøylandet omfatter Manicaplatået og de sørlige deler av Malawihøylandet. Området er stort sett oppbygd av prekambriske bergarter, krystallinske skifre og granitt, men østranden består av karroo-lava, som avgrenser høylandet mot Mosambiksletta. Manicaplatået har sin høyeste del mot vest. Ved grensen mot Zimbabwe ligger landets høyeste fjell, Binga (2437 moh.). Omkring Zambezi er høylandet nederodert og fremtrer ved elvens nedre løp som et lavland, karakterisert av isolerte inselberge. Malawihøylandet strekker seg fra elven Rovuma i nord til ca. 16° s.br., og omfatter landet mellom Malawisjøen og kysten, mot sør avgrenset av høytliggende massiver, som når 3000 moh. i Mlanje (i nabolandet Malawi). Platålandet består stort sett av prekambriske bergarter, gjennomsatt av nord–sørgående forkastninger.

I februar 2000 ble Mosambik rammet av det største regnværet på 40 år. Både Limpopo, Save og Zambezi fløt over sine bredder, og det oppstod flommer med katastrofale følger for store deler av landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.