Montagu Norman

Montagu Norman var en britisk bankmann og sentralbanksjef i Bank of England i perioden 1920-1944.

Norman var sønn av en prominent britisk bankier og barnebarn av en tidligere sjef for Bank of England. Han gikk etter endt utdannelse på Eton og King's College i Cambridge inn i banken hvor hans far var partner, før han fortsatte karrieren i bankierhuset Brown, Shipley & Co., hvor hans morfar var partner. Norman ble, etter å ha tjent i Boerkrigen, valgt inn i styret i Bank of England, før han i 1917 ble visesentralbanksjef. Han var sentralbanksjef fra 1920.

Som sentralbanksjef var han en av de mest prominente finansmennene i sin tid. Etter at Storbritannia opphevet suspensjonen av gullstandarden i 1925, ble han en av de ivrigste talsmennene for den politikken som var nødvendig for at pundet fortsatt skulle være knyttet til gull. Det gikk hardt utover britisk industri og førte Storbritannia inn i en omfattende resesjon. I 1931 ble Storbritannia tvunget til å suspendere gullstandarden.

Norman var nær venn av den tyske sentralbanksjefen Hjalmar Schacht, og behjelpelig da nazistene overførte den tsjekkoslovakiske sentralbankens gullbeholdning i Bank for International Settlements – bankenes sentralbank i Sveits – få dager etter at Hitler-Tyskland hadde invadert landet i 1939.

Montague Norman var myteomspunnet i sin samtid, og foretrakk alltid å reise inkognito når han var i utlandet. Ofte sjekket han inn på hoteller under navnet «Professor Skinner».

Sammen med Schacht og den amerikanske sentralbanksjefen Ben Strong var han aktiv i forsøket på å redde verdensøkonomien fra uroen som oppsto etter første verdenskrig, og som skapte hyperinflasjon i blant annet Tyskland. Politikken var mislykket.