Tyrkisk religiøs bevegelse som ble grunnlagt i 1969 av Necmettin Erbakan som senere ble statsminister i Tyrkia i perioden 1996–1997. Bevegelsen ble stor i både Tyrkia og i den tyrkiske diasporaen i Europa. Den bli beskrevet som en av de største islamske organisasjonene i Europa, og hevder selv å ha nærmere 100 000 medlemmer i Europa. Den er også aktiv i Nord-Amerika og Australia. Bevegelsen ble oppkalt etter et manifest skrevet av Erbakan i 1969. Navnet betyr "nasjonal visjon", men ordet "Milli" har også en referanse til religiøst fellesskap, og bevegelsen har hevdet at det er den siste betydningen som menes; altså en "trossamfunns-visjon". Manifestet tar til orde for å slutte med imitasjonen av den vestlige verdens verdier, og ser dette som årsaken til den moderne muslimske verdens svakhet. Islamsk tro, verdier og moral må i stedet gjeninnføres og styrkes, og vestlig teknologi må brukes på måter som er i tråd med disse. Manifestet legger mye vekt på industrialisering og utvikling, men mener Tyrkias politiske tilhørighet må styres bort fra vestlige stater og Det europeiske fellesskapet, og i retning av muslimske land. Det europeiske fellesskapet blir fremstilt som et katolsk og sionistisk politisk prosjekt som vil skade Tyrkia.  Bevegelsen legger vekt på konservativ, religiøs livsstil og understreker i likhet med Hizmet-bevegelsen  utdanning som sentralt for å skape et nytt og bedre samfunn. Milli Görüş var sentral i oppbyggingen av de islamske partienes brede oppslutning.  Erbakan grunnla Millî Selâmet Partisi i 1972. Det fikk 48 representanter i folkeforsamlingen etter valget i 1973 og dannet koalisjonsregjering sammen med Det republikanske folkepartiet ( CHP ) i 1974. Dette partiet ble forbudt ved militærkuppet i 1980. Erbakan ledet siden Velferdspartiet Refah Partisi (dannet i 1983), som ble landets største i 1996. Erbakan ble tvunget fra statsministerposten av militæret i 1997. Partiet ble forbudt i 1998. Etterfølgeren, Dydspartiet ( Fazilet Partisi ), ble ikke innflytelsesrikt og fikk et kort liv. Det ble forbudt i 2001.  Deretter ble partiets medlemmer splittet i to retninger. Den ene grunnla Saadet Partisi , som fortsatte Erbakans ideologi og den anti-vestlige linjen. Den andre fløyen, ledet av Recep Tayyip Erdoğan , dannet AK-partiet (Rettferdighets og utviklingspartiet) som har vunnet alle parlamentsvalg fra 2002 og som i dag (2015) har regjeringsmakten. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.