Tyrkisk religiøs bevegelse som ble grunnlagt i 1969 av Necmettin Erbakan som senere ble statsminister i Tyrkia i perioden 1996–1997. Bevegelsen ble stor i både Tyrkia og i den tyrkiske diasporaen i Europa. Den bli beskrevet som en av de største islamske organisasjonene i Europa, og hevder selv å ha nærmere 100 000 medlemmer i Europa. Den er også aktiv i Nord-Amerika og Australia. Bevegelsen ble oppkalt etter et manifest skrevet av Erbakan i 1969. Navnet betyr "nasjonal visjon", men ordet "Milli" har også en referanse til religiøst fellesskap, og bevegelsen har hevdet at det er den siste betydningen som menes; altså en "trossamfunns-visjon". Manifestet tar til orde for å slutte med imitasjonen av den vestlige verdens verdier, og ser dette som årsaken til den moderne muslimske verdens svakhet. Islamsk tro, verdier og moral må i stedet gjeninnføres og styrkes, og vestlig teknologi må brukes på måter som er i tråd med disse. Manifestet legger mye vekt på industrialisering og utvikling, men mener Tyrkias politiske tilhørighet må styres bort fra vestlige stater og Det europeiske fellesskapet, og i retning av muslimske land. Det europeiske fellesskapet blir fremstilt som et katolsk og sionistisk politisk prosjekt som vil skade Tyrkia.  Bevegelsen legger vekt på konservativ, religiøs livsstil og understreker i likhet med Hizmet-bevegelsen  utdanning som sentralt for å skape et nytt og bedre samfunn. Milli Görüş var sentral i oppbyggingen av de islamske partienes brede oppslutning.  Erbakan grunnla Millî Selâmet Partisi i 1972. Det fikk 48 representanter i folkeforsamlingen etter valget i 1973 og dannet koalisjonsregjering sammen med Det republikanske folkepartiet ( CHP ) i 1974. Dette partiet ble forbudt ved militærkuppet i 1980. Erbakan ledet siden Velferdspartiet Refah Partisi (dannet i 1983), som ble landets største i 1996. Erbakan ble tvunget fra statsministerposten av militæret i 1997. Partiet ble forbudt i 1998. Etterfølgeren, Dydspartiet ( Fazilet Partisi ), ble ikke innflytelsesrikt og fikk et kort liv. Det ble forbudt i 2001.  Deretter ble partiets medlemmer splittet i to retninger. Den ene grunnla Saadet Partisi , som fortsatte Erbakans ideologi og den anti-vestlige linjen. Den andre fløyen, ledet av Recep Tayyip Erdoğan , dannet AK-partiet (Rettferdighets og utviklingspartiet) som har vunnet alle parlamentsvalg fra 2002 og som i dag (2015) har regjeringsmakten. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.