Mikhail Frunze var en framstående politisk og militær leder under den russiske revolusjon i 1917 og under borgerkrigen som fulgte. Frunze sluttet seg tidlig til Lenin og bolsjevikene og spilte en viktig rolle som streikeleder under den første russiske revolusjon i 1905. Etter revolusjonen ble han arrestert og dømt til døden, men dødsstraffen ble senere omgjort til livsvarig tvangsarbeid. Etter ti år som fange i Sibir, klarte han å flykte.

Frunze er først og fremst kjent som en militær leder som spilte en stor rolle under den russiske borgerkrigen 1918-1920 da han blant annet ledet de røde i avgjørende slag mot hvite styrker under admiral Koltsjak i 1919 og Wrangel i 1920. I 1921 ble han valgt som medlem av Sentralkomiteen i det russiske kommunistpartiet og i 1924 ble han kandidatmedlem av Politbyrået. I januar 1925 etterfulgte han Lev Trotskij som folkekommissær for hær og marine og ble samtidig formann i Det revolusjonære militærråd og dermed øverstkommanderende for de sovjetiske stridskreftene.

Frunze døde under en sykehusoperasjon i oktober 1925.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.