Mikhail Frunze var en framstående politisk og militær leder under den russiske revolusjon i 1917 og under borgerkrigen som fulgte. Frunze sluttet seg tidlig til Lenin og bolsjevikene og spilte en viktig rolle som streikeleder under den første russiske revolusjon i 1905. Etter revolusjonen ble han arrestert og dømt til døden, men dødsstraffen ble senere omgjort til livsvarig tvangsarbeid. Etter ti år som fange i Sibir, klarte han å flykte.

Frunze er først og fremst kjent som en militær leder som spilte en stor rolle under den russiske borgerkrigen 1918-1920 da han blant annet ledet de røde i avgjørende slag mot hvite styrker under admiral Koltsjak i 1919 og Wrangel i 1920. I 1921 ble han valgt som medlem av Sentralkomiteen i det russiske kommunistpartiet og i 1924 ble han kandidatmedlem av Politbyrået. I januar 1925 etterfulgte han Lev Trotskij som folkekommissær for hær og marine og ble samtidig formann i Det revolusjonære militærråd og dermed øverstkommanderende for de sovjetiske stridskreftene.

Frunze døde under en sykehusoperasjon i oktober 1925.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.