Mikhail Kalasjnikov

Faktaboks

Mikhail Kalasjnikov

Mikhail Timofejevitsj Kalasjnikov, Mikhail Kalashnikov

uttale:

miha'il timof'ejevitsj kal'asjnikov

født:
10. november 1919, landsbyen Kurja i Altaj-regionen
død:
23. desember 2013, Izjevsk i Udmurtia
Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0

Kalasjnikov. Geværet AK-47

Av /Store norske leksikon ※.

Mikhail Kalasjnikov var en russisk våpeningeniør. Han utviklet verdens mest utbredte skytevåpen, automatgeværet AK-47 i 1947. Det totale antallet produserte «kalasjnikov» med ulike modifikasjoner er om lag 70 millioner, og ifølge noen anslag opp mot 100 millioner. Sovjetunionen tok aldri patent på våpenet, men tildelte lisenser til våpenprodusenter i allierte og vennligsinnede land.

Kalasjnikov hadde en doktorgrad i teknikk fra 1971, og i 1991 fikk han militær rang av general-løytnant. Han mottok en rekke høye sovjetiske og russiske utmerkelser, blant dem Helt av det sosialistiske arbeidet, Leninordenen, Stalinpremien, Røde-Stjerneordenen, St. Andreasordenen og Helt av Den russiske føderasjon. Han var deputert til den sovjetiske nasjonalforsamlingen – Det øverste sovjet – fra 1950 til 1958 og 1966 til 1989. Kalasjnikov var medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti i perioden 1952 til 1991, deretter Den russiske føderasjons kommunistiske parti, men gikk over til partiet Forent Russland i 2001. Kalasjnikov regnet seg som sterkt patriotisk.

Kalasjnikovs foreldre ble klassifisert som kulaker i 1930 og ble deportert fra Altaj ved Kina-grensen til Tomsk i Sibir. Han utviste tidlig stor interesse for tekniske innretninger, blant dem håndvåpen. 18 år gammel dro han til Kazakhstan og fikk jobb på et jernbaneverksted for Turk-Sib-jernbanen utenfor Alma-Ata. Her fikk han videreutvikle de tekniske interessene sine. Året etter ble Kalasjnikov innkalt til militærtjeneste i Den røde hær hvor han fikk opplæring som tankfører-mekaniker, det vil si med ansvar for teknikken om bord på stridsvogn. Han ble alvorlig såret under slaget ved Brjansk i oktober 1941, under andre verdenskrig. Han var da stabssersjant med kommandoen over en stridsvogn, og på sykehuset og under rekonvalesensen fikk han anledning til å følge opp sin interesse for våpenutvikling. På bakgrunn av egne og andres erfaringer fikk han ideen å utvikle et automatvåpen beregnet på kamp på relativt nært hold.

Etter å ha blitt frisk ble han overført til tjeneste i Moskva Luftfartsinstitutt, som var blitt evakuert til Alma-Ata. Etter hvert kom han i kontakt med ledende spesialister på skytevåpen og fikk anledning til å vise fram skisser til et automatgevær for Hovedbyrået for raketter og artilleri, men uten å få det godkjent. I 1943 ble Kalasjnikov imidlertid ansatt ved Den røde hærs sentrale vitenskapelige forskningsskytefelt. Det var her han utviklet automatgeværet AK-47, som ble godkjent i 1947. Året etter ble Kalasjnikov beordret av øverstkommanderende for artilleriet til Motorfabrikken i Izjevsk, som under andre verdenskrig hadde blitt konvertert til våpenproduksjon. Oppgaven hans var å holde overoppsyn med produksjonen av det første prøvepartiet AK-47. Innen sommeren 1949 var 1500 geværer produsert. Etter å ha blitt prøvd ut med gode resultater, ble våpenet tatt i bruk som standardvåpen i det sovjetiske militærapparatet.

Mikhail Kalasjnikov arbeidet resten av sitt yrkesaktive liv ved våpenfabrikken i Izjevsk. Til tross for æresbevisninger og honorære verv, levde han et nøkternt liv. Han er gravlagt på Den føderale militære minneskirkegården i Mytisjtsji utenfor Moskva.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg