Max Mathews var en ingeniør og forsker som arbeidet med hvordan datateknologien kunne stilles i musikkens tjeneste. Gjennom det første programmet for lydsyntese (Music 1, 1957) la han grunnlaget for utviklingen av computermusikken, og programmet var viktig også for utviklingen av den mer kommersielle synthesizeren. Mathews sto også bak den første datarealiseringen (1961) av Daisy Bell, der datamaskinen både sang teksten og spilte akkompagnementet.
Max Mathews
Faktaboks
Max Mathews
Max Vernon Mathews
- Født
- 13. november 1926, Columbus, Nebraska
- Død
- 21. april 2011, San Fransisco, California
- Virke
- ingeniør, forsker
Bakgrunn og utdanning
Mathews vokste opp med foreldre som begge underviste ved et lærercollege i Peru, Nebraska. Mathews gikk på skole der, og vervet seg til USAs marinen i 1944. Etter krigen studerte han til elektroingeniør ved California Institute of Technology, der han fikk bachelorgrad i 1950. Han fikk doktorgrad (Sc.D.) fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 1954.
Arbeid
I 1955 ble han ansatt ved Bell Labs, hvor han arbeidet sammen med John Pierce. Der fant han ut hvordan man kunne digitalisere talesignaler og så konvertere dem tilbake til lyd. For å effektivisere slike digitale prosesser, skrev han i 1957 dataprogrammet Music som han senere videreutviklet i mange versjoner. Tankemåten ligger fremdeles til grunn for mange programmer i moderne lydbehandling, og var viktig også for utviklingen av synthesizeren. Den amerikanske instrumentmakeren Robert Moog var en av de faste gjestene hos Bell labs.
Utvikling av GROOVE
Mathews var amatørfiolinist, og opptatt av at digitalteknologien skulle kunne brukes til sanntidsfremføringer. I 1970 utviklet han sammen med Richard Moore systemet GROOVE (Generated Real-time Output Operations on Voltage-controlled Equipment), for sanntidsbruk. Groove var et hybrid-system, i den forstand at datamaskinen regnet ut hva som måtte gjøres, men at lyden ble laget analogt. Mathews' system var et forskningsresultat, og for lite og enkelt til å være særlig nyttig for komponister, men den samme filosofien ble benyttet flere steder, blant annet av Knut Wiggen hos Elektronmusikstudion (EMS) i Stockholm.
Utvikling av elektronisk dirigentstav
Senere utviklet Mathews en elektronisk dirigentstav (Radio Baton), for sanntidskontroll av datamaskiner av dirigenter og musikere, og dette ble nyttig for musikere og sangere i fremføring av datagenerert materiale.
I perioden 1974 til 1980 var han ansatt som vitenskapelig rådgiver for nystartede Institut de Recherche et Coordination Acoustique/Musique (IRCAM) i Paris. Her arbeidet han sammen med andre veteraner i computermusikken, som Jean-Claude Risset og Gerald Bennett. Fra 1987 og frem til sin død var han forskningsprofessor ved Center for Computer Research in Music and Acoustics (CCRMA) ved Stanford University i California.
Da en computer sang for første gang
I 1961 sto Mathews bak en computerrealisering av Daisy Bell, der han programmerte akkompagnementet, mens Carol Lochbaum programmerte stemmesyntesen. Resultatet av arbeidet deres imponerte science-fiction forfatteren Arthur C. Clarke i slik grad at han senere tok kontakt med filmregissøren Stanley Kubrick og overtalte ham til å ta med en slik sekvens i filmen 2001 – En romodyssé. Datamaskinen het HAL 9000, og flytter man frem bokstavene til forrige bokstav i alfabetet får man IBM – et lite nikk til produsenten av datamaskinen der den første computersangen ble laget, en IBM 7094.
Medlemsskap og utmerkelser
Mathews var medlem av National Academy of Sciences, National Academy of Engineering, American Academy of Arts and Sciences, Acoustical Society of America, Institute of Electrical and Electronics Engineers og Audio Engineering Society. Han var mottaker av sølvmedalje i musikk-akustikk fra Acoustical Society of America og den franske ordenen Chevalier de l'ordre des Arts et Lettres.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Manning, P. (2013) Electronic & Computer Music. New York: Oxford University Press.
- Meyers, O. (2002) The Life and Times of Max V. Mathews. McGill University.
- Roads, C (1980). "Interview with Max Mathews". Computer Music Journal. 4 (4).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.