Marija Sjkapskaja

Faktaboks

Marija Sjkapskaja

Marija Mikhajlovna Sjkapskaja

Marija Mikhajlovna Andrejevskaja

Uttale
sjkˈapskaja
Født
3. oktober 1891, St. Petersburg
Død
7. september 1952, Moskva

Marija Sjkapskaja var en russisk forfatter.

På grunn av sin radikale politiske aktivitet ble hun gjentatte ganger arrestert og fengslet. I 1913 reiste hun med sin mann til Frankrike og studerte litteratur og kinesisk i Toulouse og Paris, hvor hun også fulgte forelesningene til Henri Bergson. I 1916 vendte paret tilbake til Russland.

Sjkapskaja første diktsamling kom i 1920 og i årene frem til 1925 utga hun syv diktsamlinger. Enkelte kritikere har satt Sjkapskajas verskunst høyere enn både Anna Akhmatovas og Marina Tsvetajevas, men hennes lyrikk ble forbudt 1925, og er derfor lite kjent. Etter forbudet gikk hun over til sakprosa og journalistikk, hennes tekster ble mer ideologiske, tilpasset tidens krav, og hun utga også en rekke bøker om industrihistorie.

Sjkapskaja er kanskje den mest intense kvinnelyriker i russisk litteratur. Hovedmotivene er kjærlighet, unnfangelse, svangerskap, fødsel og abort, barn som dør, sjalusi – alt det hun kaller «kvinnens Golgata». I diktet Til Ludvig XVII i samlingen Den grumme herres tromme (Baraban strogogo gospodina, 1922) hadde hun mot til å fordømme bolsjevikenes drap på tsarevitsj Aleksej.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg