Vittorio Taviani, og Paolo, f. 1931, italienske filmregissører; brødre. Debuterte som dokumentarfilmregissører i 1950-årene, og har fra spillefilmdebuten med Un uomo da bruciare (1962) samarbeidet om regioppgaven. Deres symbolmettede, stiliserte og distanserte filmer var lenge preget av eksperimentering og hadde et begrenset publikum. Flere av filmene inneholder radikale og ubarmhjertige oppgjør med farsfigurer, som i revolusjonsallegorien Allonsanfan (Kampen fortsetter, 1974) og i gjennombruddsfilmen Padre padrone (Far og herre, 1977; Gullpalmen i Cannes), etter Gavino Leddas selvbiografiske roman. Sistnevnte film innledet en periode med mer tilgjengelige filmer, som den dramatiske krigsskildringen La notte di San Lorenzo (San Lorenzo-natten, 1981) og den vakre og engasjerte episodefilmen Kaos (1984), etter noveller av Luigi Pirandello. Good Morning, Babilonia (God morgen, Babylon, 1987) er både en kompromissløs skildring av fattige innvandreres kår i USA og en hyllest til filmpioneren David Wark Griffith. Også deres senere filmer, som Il sole anche di notte (Solen midt på natten, 1990), Fiorile (1993) og Le affinità elettive (Skjebnesvanger tiltrekning, 1996) etter Goethes roman Valgslektskapene, har fått vid distribusjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.