Vittorio Taviani

Faktaboks

Vittorio Taviani
Uttale
taviˈani
Født
20. september 1929, Pisa
Død
15. april 2018, Roma

Vittorio Taviani var en italiensk manusforfatter og filmregissør som virket sammen med broren Paolo, født 1931. De debuterte som dokumentarfilmregissører i 1950-årene, og fra spillefilmdebuten med Un uomo da bruciare (1962) samarbeidet de om regioppgaven. Deres symbolmettede, stiliserte og distanserte filmer var lenge preget av eksperimentering og hadde et begrenset publikum.

Flere av filmene inneholder radikale og ubarmhjertige oppgjør med farsfigurer, som i revolusjonsallegorien Allonsanfan (Kampen fortsetter, 1974) og i gjennombruddsfilmen Padre padrone (Far og herre, 1977; Gullpalmen i Cannes), etter Gavino Leddas selvbiografiske roman. Sistnevnte film innledet en periode med mer tilgjengelige filmer, som den dramatiske krigsskildringen La notte di San Lorenzo (San Lorenzo-natten, 1981) og den vakre og engasjerte episodefilmen Kaos (1984), etter noveller av Luigi Pirandello.

Good Morning, Babilonia (God morgen, Babylon, 1987) er både en kompromissløs skildring av fattige innvandreres kår i USA og en hyllest til filmpioneren David Wark Griffith. Også deres senere filmer, som Il sole anche di notte (Solen midt på natten, 1990), Fiorile (1993) og Le affinità elettive (Skjebnesvanger tiltrekning, 1996) etter Goethes roman Valgslektskapene, har fått vid distribusjon.

Etter den kritikerroste Cesare deve morire (Cæsar må dø, 2012), som vant Gullbjørnen under Filmfestivalen i Berlin, ble Maraviglioso Boccaccio (2015) brødrenes siste samarbeid før Vittorio døde i 2018.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg