Louise Florence Pétronille d' Épinay var en fransk markise og forfatter. Hennes litterære salong var et møtested for encyklopedistene, særlig Denis Diderot, Paul Henri Holbach og hennes elsker Friedrich Melchior Grimm.
Jean-Jacques Rousseau fikk i 1756–1757 bo på hennes landeiendom ved Montmorency, som fikk navnet «Ermitage». Det var her Rousseau forelsket seg i Louise d'Épinays svigerinne, Sophie d'Houdetot, samtidig som han skrev sin brevroman Julie ou la Nouvelle Héloïse (1761), som han leste høyt for dem begge etter hvert som han skrev brevene. Men dette kjærlighetsforholdet var ulykkelig, og medførte at Rousseau brøt med sine venner.
Da det ble kjent at Rousseau skrev sitt selvbiografiske verk Confessions, begynte Louise d'Épinay å skrive det lange verket Mémoires et correspondance de madame d'Epinay, en nøkkelroman på 2300 sider, som også ble omtalt som «Contre-confessions». Verket kom ut posthumt i 1818.
Louise d'Épinay skrev flere selvbiografiske romaner; Les Conversations d'Émilie er et oppgjør med Rousseaus kvinnesyn. Sammen med hennes korrespondanse, er hennes selvbiografiske tekster viktige kilder for å forstå opplysningstidens litterære liv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.