Lex Thagaard refererer til en provisorisk anordning som den norske London-regjeringen vedtok ved frigjøringen av Norge den 8. mai 1945.

Lex Thagaard ga Prisdirektoratet vidtgående fullmakter til å gripe inn overfor næringslivet. Blant annet kunne direktoratet forby innskrenkning eller stans i produksjon, påby fremstilling av bestemte varer, bestemme at bedrifter ikke skulle opprettes eller at bedrifter skulle nedlegges. Det kunne videre pålegge avgifter i prisreguleringsøyemed og inndra utilbørlig fortjeneste uavhengig av om prisene var lovlige eller ikke.

Anordningen var skrevet av prisdirektør Wilhelm Thagaard som hadde kommet til London under siste del av krigen.

Anordningen var skrevet med tanke på den vanskelige overgangstid til mer normale forhold etter krigen. Det ble også sagt at den skulle brukes med største varsomhet. I 1947 ble den erstattet av en foreløpig lov som stort sett fulgte opp bestemmelsene i Lex Thagaard (Lex Brofoss). Denne loven ble stående til 1953. I 1952 ble det lagt frem forslag til permanente pris- og rasjonaliseringslover som igjen fulgte opp flere av de vidtgående fullmakter fra Lex Thagaard. Thagaard hadde selv vært med i utvalget som hadde utarbeidet lovforslaget.

Diskusjonen som fulgte ble en av de hardeste konfrontasjoner etter krigen mellom Arbeiderpartiet på den ene side og Høyre og næringslivet på den annen. Den endte med at forslaget til rasjonaliseringslov ble lagt til side og bare en modifisert utgave av prisloven ble vedtatt.  Konfrontasjonen representerer klimaks i den alminnelige striden om fullmaktslover.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.