La Malinche, kvinnelig slave gitt til Hernan Cortés i 1519 etter en seier over mayafolk i Potonchán i Tabasco i Mexico. Malintzin var hennes opprinnelige nahuatl-navn. Det kommer fra det uhellsvangre dag-tegnet Ce Malinalli ("1 forvridd gress") i 260-dagers kalenderen til nahua. Hun ble i 1519  døpt Marina av spanierne, men var i ettertiden bedre kjent som La Malinche. Som Cortés' tolk fikk hun betydning under spaniernes erobring av Mexico. Fordi hun var oversetter mellom spanjolene og aztekerne (nahua) ble hun kjent som la lengua (tungen).

La Malinche var født i Coatzacoalco på Golf-kysten av Mexico, men ble tidlig solgt som slave til en høvding i et maya-talende område i Tabasco lenger mot øst. La Malinche snakket både maya, nahuatl (aztekernes språk) og, etter hvert, spansk. Ved hennes hjelp kunne dermed Cortés kommunisere med Mexicos urbefolkning inklusiv aztekernes hersker Moctezuma 2. I 1522, et år etter erobringen av aztekernes hovedstad, Tenochtitlán (Mexico by), fikk La Malinche og Cortés en sønn, Martín Cortés, som regnes å være Mexicos første mestis (mestizo). La Malinche ble senere gift med en av Cortés' offiserer, Juan Jaramilla, som hun fikk en datter med.

I Mexico har historien om La Malinche fått et sterkt mytisk preg. Fortolkningen av hennes historiske rolle har imidlertid vært omskiftelig. Mens hun i kolonitiden ble tilskrevet en heltinnerolle som gudesendt alliert for spanierne og kristendommen, er hun senere, og særlig etter den meksikanske revolusjonen (1910–20), blitt fremstilt som en forræder. I denne nasjonalmytologien er hun ikke bare forræder, men selve bildet på den dårlige kvinnen som sviker sitt folk. Hun ble opphavet til begrepet malinchismo, det vil si at det fremmede er foretrukket på bekostning av egen kultur. Dette bildet finnes blant annet oppsummert hos den meksikanske forfatteren og nobelprisvinneren Octavio Paz i El laberinto de la soledad (1950). Fra 1970 har enkelte meksikanske og chicana forfattere gitt en mer positiv fremstilling av La Malinche hvor hun har blitt et feministisk symbol for etnisk jevnbyrdighet og sosial, politisk, økonomisk rettferdighet. 

Alarcón, Norma. Traddutora, Traditora: A Paradigmatic Figure of Chicana Feminism. Cultural Critique 13 (1989), 57-87.

Cypress, Sandra Messinger. La Malinche in Mexican Literature: Myth and History. Austin: University of Texas Press. 1991.

Paz, Octavio. The Sons of La Malinche. The Labyrinth of Solitude. New York. 1950.

Valdeón, Roberto A. Translation and the Spanish Empire in the Americas. Benjamins translation library; vol. 113EST subseries. Amsterdam: John Benjamins. 2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.